Dagens Ulysses

Bare en liten smakebit fra kapittel 15:

FØRSTE KONSTABEL: Tittel eller yrke?
BLOOM: Eh, jeg har et litterært yrke. Forfatter-journalist. Vi holder faktisk på å utgi en samling prisnoveller som jeg har fått ideen til, noe helt nytt. Jeg er knyttet til den britiske og den irske pressen. Hvis De ringer til ...
(Myles Crawford kommer stavrende med rykkvise skritt og en fjærpenn mellom tennene. Det skarlagensrøde nebbet hans lyser under stråhattens glorie. I den ene hånden dingler en bunt spansk løk, i den andre holder han et telefonrør for øret.)
MYLES CRAWFORD: (Med dirrende hanekam.) Hallo, 77 84. Hallo. Det er Freeman’s Urinal og Weekly Rumpevasker. Lamme Europa? Deres hva for noe? Purken? Hvem skriver? Er det Bloom?
(Mr Philip Beaufoy står bleknebbet i vitneboksen i ulastelig sjakett, brystlomme med snippen av lommetørkleet synlig, nypressede lavendelbenklær og lakksko. Under armen har han en stor mappe med påskriften Matcham’s Mesterstykker.)
BEAUFOY: (Dvelende.) Nei, det er De ikke. Ikke det minste, så vidt jeg vet. Det kan jeg ikke innse. Ingen som er født som gentleman og som har de mest rudimentære begreper som gentleman ville synke ned til en så avskyelig oppførsel. Ja, av det slaget er han, herr dommer. En plagiator. En slesk snik utkledd som litterat. Det er klinkende klart at han på den mest tarvelige måte har plagiert noen av mine bestselgere, virkelig fremragende saker, en perle, hvor elskovsscenene er hevet under enhver mistanke. Beaufoy-bøkene om kjærlighet og herregårdsliv, som Deres lordship utvilsomt er bekjent med, er berømt og elsket over hele Storbritannia.
BLOOM: (Mumler med slukkøret ydmykhet.) Jeg må få protestere mot avsnittet om den leende heksen og hånd i hånd, om jeg ...
BEAUFOY: (Fortrekker tennene foraktelig, smiler overlegent til retten.) Å, for et esel De er! De er noe så ubeskrivelig forferdelig at det ikke fins ord for det! Jeg tror ikke De skal gjøre Dem overdrevne bekymringer i så henseende. Min litterære agent, Mr J.B. Pinker er til stede. Jeg håper, ærede dommer, at vi skal få den vanlige vitnegodtgjørelsen, ikke sant? Vi er noe så grundig lenset på grunn av denne begredelige bladnegeren, denne skvaldrekråken fra Reims som ikke engang har gått på et universitet.
BLOOM: (Utydelig.) Livets universitet. Dårlig litteratur.
BEAUFOY: (Roper.) Det er en forbannet skitten løgn som blottstiller denne mannens moralske råttenskap! (Han holder frem dokumentmappen.) Her har vi det fellende bevis, corpus delicti, ærede dommer, et eksempel på hvordan mitt modne livsverk besudles av dyrets merke.
STEMME FRA GALLERIET:
Moses, Moses, konge i jødenenes hus.
tørket seg i ræva med Daily News.