Advarsel!

Pål Gerhard Olsen:
Advarsel!
Dette er en advarsel. Dette er høyspenning, livsfare. Begynn aldri å skrive. Bli aldri forfatter. Det fører ikke noe godt med seg. Du får dårlig kroppsholdning, du blir tynnslitt i fingertuppene, du får grå hår før tiden. Bare se på meg. Men det kan du ikke - og takk for det. Men du kan jo lese det jeg skriver. Det er noe annet. Det er hotte saker. Kanskje handler det om deg også. Du kan aldri vite. Det er det jeg liker ved å skrive, for det er jo noe positivt ved det også; det å bevege seg inn i det ukjente. Inn i et mørkt rom. Det var kanskje derfor jeg var så dumdristig å begynne å skrive. Fordi det ene rommet jeg oppholdt meg i, klasserommet, gutteværelset eller hva det nå var, liksom ikke var stort nok. Det holdt ikke. Ikke i det lange løp, ikke dag og natt, døgnet rundt. Det måtte
utvides, bygges på. I høyden og i bredden.
Men jeg ble aldri noe særlig god til å snekre, som min far. Så jeg måtte ty til andre metoder. Jeg måtte bruke hodet. Innsiden av hodet. Der sitter de spinnville drømmene. Der sitter den høytflyvende fantasien. Den har alle. Absolutt alle. Det gjelder bare om å hale den frem fra gjemmestedet sitt og få satt den i sving. Noen gjør det ved å hoppe ut fra Trollveggen i fallskjerm. Andre gjør det ved å bake rosinboller. Alle gjør det på sin måte. Det finnes ingen fasit for fantasi. Ikke annet enn at det skal være en utfordring. Et kick. Noe som gjør livet mer intenst, mer levende.
For noen særlinger finnes altså dette dirrende livet mellom to permer. Snakk om paradoks. At noe så dødt, at noe så treigt kan trekke pusten i det hele tatt. Men det gjør det. Det er bare å lese. Det er bare å lytte. Så blåser sidene seg opp av seg selv. Og blir store som hus. Blir en verdensomseiling under havet. Blir en svipptur til månen. Bøker har alt, men livet er best. Det er det jeg mener med at du ikke må finne på å bli forfatter. Det tar for mye tid og krefter, det tilraner seg rett og slett for mye av livet. Alvorlig talt. Og litt på spøk. Men finn for all del på å bli en leser. Da får du både i pose og sekk. Da blir du garantert lykkelig. Det er ikke dårlig bare det.
PÅL GERHARD OLSEN