Jeg har som mål å blogge hver dag. Det lykkes ikke alltid. Jeg fikk ikke blogget i går, og altså først veldig sent i dag. Noen ganger gjør bloggen motstand. Det går ikke på tid, ikke på stoff heller. Kanskje på struktur, eller inspirasjon, eller jeg vet ikke egentlig.
Kanskje det går litt på tid likevel. Litt, i hvert fall. Det tar jo tid å skrive blogginnlegg, særlig hvis man skal forfatte noe selv, ikke bare gjengi et sitat eller lignende. En periode hadde jeg et Storm P.-sitat hver dag, eller et ord for dagen, da er det jo ikke så vanskelig å blogge hver dag, men også den typen stoff må finnes, ordnes, illustreres og legges inn, og alt tar sin tid.
Og bloggingen bør være et overskuddsfenomen, ikke stress. Som så mye annet handler det også om prioritering. Akkurat nå kunne jeg faktisk heller tenkt meg å ligge og lese på sofaen, på den samme sofaen som jeg nå sitter og blogger på. Hvorfor valgte jeg da å blogge? Jeg kunne jo bare valgt å la bloggen være i dag også?
Det kommer kanskje av at jeg tross alt også har en viss pliktfølelse i forhold til bloggen, en følelse jeg riktignok helt og holdent kan takke (eller skylde) meg selv for, men likevel. Det var dette målet med å blogge hver dag ...
4 kommentarer:
Ja, sånn er det innimellom. Noen ganger føles det som at bloggen er en tamagotchi.
Hvis du har lyst på et innspill som du kan ta med deg til fremtidige idétørker, så vil jeg veldig gjerne høre litt forholdet mellom rollene som oversetter og forfatter.
Fant bloggen din i dag - og har lagt den inn som favoritter. Mye godis her! Har allerede bestilt bøker av Stefan Bollmann fra https://www.hugendubel.de/
anonym: Takk for hyggelig tilbakemelding og en interessant tysk lenke.
Legg inn en kommentar