Tiltrekkende kirke.

Såkalt radikale mennesker her i landet utviser ofte en besynderlig interesse for Den katolske kirke. Det er blant annet Klassekampen en god eksponent for. Som de materialister de er, kommer Klassekampens medarbeidere ikke nærmere Kirken enn å betrakte den som en fæl maktstruktur, en forlengelse av Romerriket og jeg vet ikke hva. Men det er selvsagt ikke å forvente at man i de kretser skal ha hverken innsikt i eller forståelse for Kirkens åndelige innhold; hva det rent faktisk er som har holdt denne organisasjonen gående i bortimot to tusen år. Og uten innsikt i og forståelse for Kirkens innhold, kan man dessverre heller ikke forstå dens ytre manifestasjoner.
Men det er norske intellektuelles dragning mot Den katolske kirke det dreier seg om i helgens utgave av Klassekampen. På forsiden kan man lese: «IQ-tekke. Intellektuelle strømmer til Den katolske kirke i Norge.» Og inne i avisen en stor, dobbeltsidig artikkel med overskriften: «Intellektuelle på kne for paven.» Det er 68-ernes barn som nå strømmer til Kirken, skal vi tro dominikanerpater Arnfinn Haram, som også opplyser at «det elgjakta er for austlendingen, er pavejakta for venstresida».
Flere kjente norske kulturpersonligheter blir intervjuet, og argumentene for Kirken er velkjente: Den katolske kirkes store dimensjoner både horisontalt og vertikalt, at den er internasjonal og universell, at den representerer en teologisk og filosofisk helhet, og at man møter den overalt i historien, kunsten, litteraturen og musikken. Og selvfølgelig at den taler med langt tydeligere stemme i moralske og trosmessige spørsmål enn det pater Haram kaller «Giske og Bekkemellems fåreflokk», dvs den norske statskirke, som med sitt besynderlige avhengighetsforhold til staten jo ikke er herre i eget hus, i motsetning til Den katolske kirke.
Forfatteren Arne Berggren er en av de intellektuelle som ifølge Klassekampen nå strømmer til Den katolske kirke. «Noen ser på dette bare som en periode i livet mitt, eller anser det for å være litt trendy for tiden,» sier han. Det første vil jo eventuelt vise seg. Når det gjelder det andre, er det neppe snakk om noen omfattende trend - innvandrere og barnedåp er større kilder til Kirkens vekst i Norge enn intellektuelle konvertitter, så de som er redde for «den katolske fare» (som man var i mellomkrigstiden) kan puste lettet ut.
Men interesserer Klassekampen gjør Kirken altså, stadig vekk. Pussig nok.

PS Jeg skal straks skrive et innlegg med tittelen "Katolisisme for dummies" beregnet på folk som aldri har vært i en katolsk messe før. I tilfelle noen skulle bli grepet av "trenden" ...