Serien "Verdens hellige skrifter" fra De norske bokklubbene er et godt eksempel på min boklige samlervirksomhet. Tidligere når jeg har abonnert på serier fra bokklubben, har jeg alltid sagt opp abonnementet etter en tid fordi jeg syntes det ble for dyrt. Og angret hver gang. Denne gangen holder jeg ut, selv om serien er veldig lang. Siden den foreløpig siste boka jeg har fått, er New Age (hvor jeg i parentes bemerket selv er representert med et utdrag av min oversettelse av Den niende innsikt), må vel serien begynne å nærme seg slutten etter hvert .
En av grunnene Stefan Bollmann oppgir for at lesing gjør oss lykkelige (se innlegg 19. oktober), er "weil es uns wieder zu Jägern und Sammlern werden lässt" (fordi det lar oss få være jegere og samlere igjen). Kanskje kan man dele lesere inn i to kategorier: dem som mener at man må eie bøker, og dem som mener at man like gjerne kan låne dem på biblioteket. Jeg er tilbøyelig til å mene at er man virkelig interessert i å lese, er man også så interessert i bøkene i seg selv at man vil omgi seg med dem (forresten trenger det ikke nødvendigvis være noen motsetning. Jeg innbiller meg at folk som selv har mange bøker, også er flittige bibliotekbrukere. En helt annen ting: Er det en kjønnsforskjell ute og går her? Er menn ivrigere boksamlere enn kvinner?).
For meg er Bollmanns ord i hvert fall svært relevante - jeg har samlet på bøker hele livet. Å planlegge hvilke bøker jeg skal kjøpe, få pakker fra amazon i posten, jakte på en antikvarisk bok i lengre tid, gjøre uventede funn i antikvariater - alt dette er en form for lykke. Praktiske spørsmål som f.eks. bokhylleplass er helt irrelevant. Riktig nok kvitter jeg meg også med bøker etter hvert - hos meg er det snakk om sånne mengder at det har samlet seg en del slagg i årenes løp. Men å anskaffe bøker og foredle bestanden er forhåpentligvis noe jeg kommer til å drive med så lenge jeg lever.
2 kommentarer:
Eg trur ikkje det er kjønnsbestemt, sjølv om eg personleg har eit litt meir nøkternt syn på det eg kjøper inn. Kjem eg til å lese denne boka? er første spørsmål. Treng eg å eige henne? er andre. Kan det vente? er tredje.
For tida har eg for mange bøker og for liten plass, og då er eg litt flinkare enn eg kunne vore til å begrense innkjøpa.
Jeg kjøper bøker for flere tusen kroner i året, men jeg er også en av de flittigste brukerne på biblioteket (i følge bibliotekaren). Jeg tror de som virkelig elsker bøker, omgir seg med bøker på alle kanter, enten de eier eller leier dem.
Jeg deler lykkefølelsen med deg når det gjelder å planlegge og vente på pakker fra Amazon. Jeg har til enhver tid en stickit note på skjermen med bøker jeg ønsker meg.
Men jeg trenger ikke ha serier av bøker eller spesielle utgaver, jeg vil bare ha bøker, og massevis av dem. Mannen min er derimot slik at han ikke ville lese "Vår mann i Havana" før han fant den i den klassiske orange Penguin pocketugava - til tross for at vi hadde et utmerket eksemplar, dog av nyere design, stående i bokhylla.
Legg inn en kommentar