Landskapet jeg går morgentur i nå, her fotografert for noen uker siden, før frosten kom.
Jeg får lest for lite for tiden. Det plager meg litt. Men jeg har mye jobb, og særlig i begynnelsen av en ny oversettelse jobber jeg ganske hardt for ikke å komme bakpå med tidsplanen. Dessuten er det så mye annet som tar tiden. Jeg fikk ikke jobbet i helgen, fordi jeg hadde besøk og valgte å ta fri - frilansere er ellers ikke ukjente med helgejobbing. Denne uken har jeg vært på to foredrag om kvelden, dessuten gikk en formiddag bort til å bli intervjuet av en lokal avis. Bloggingen tar også sin tid! Og så går jeg jo cirka to timer per dag (hver dag), det vil si en hundetur om morgenen og en om kvelden. Og da snakker vi ikke om rusleturer, men skikkelig trim. Morgenrutinen nå er en ås på 325 meters høyde, i et vakkert kombinert kultur- og skogslandskap. Sauene er tatt inn, og det er selvfølgelig ingen andre ute og går sånn en tidlig novembermorgen, så bikkjene kan løpe fritt. I dag var det seks kuldegrader og en meget blek novembersol da jeg gikk ut. Ikke nødvendigvis lystbetont å gå seg gjennomsvett i skogen tidlig om morgenen i denne årstiden, men desto bedre å komme hjem, ta seg en dusj og sette seg til pc-en etterpå. Om kvelden er det heller ikke alltid like lystbetont å dra på seg turklær etter en behagelig middag med god rødvin, men bikkjene må ha tur (jeg har tross alt vent dem til det), og igjen er det denne tilfredsstillelsen over å ha gjort det, den utrolig gode følelsen når man kommer hjem igjen. Dessuten er det en slags meditasjon å gå, både i skogen om morgenen, og ut på bondelandet i kveldsmørket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar