Leserapport

Jeg begynte på to nye bøker i går, Johan Harstads Hässelby og Aasne Linnestås Krakow.
Før jeg begynte å lese, slo jeg vilkårlig opp i Hässelby, og det første blikket falt på, var denne setningen: «Så kom lørdagen. Den kom plutselig, som om noen hadde fjernet torsdagen og fredagen i siste liten og gått rett på.» Den likte jeg. Inntrykket ble forsterket da jeg begynte å lese boka. Jeg likte språket til Harstad (jeg har aldri lest noe av ham før). Det er enkelt og direkte, men samtidig innholdsrikt. Jeg har inntrykk av at denne boka er litt vond på en god måte. Jeg har bare så vidt begynt på den.

Den andre boka var Krakow av Aasne Linnestå. Jeg har knapt hørt om henne før, med andre ord har jeg heller ikke lest noe av henne. Språket hennes er en estetisk nytelse, men ikke sånn at estetikken forkludrer innholdet, snarere tvert imot. Det er som om innhold og form går opp i en høyere og vellykket enhet. Også denne boka handler om noe vondt, og den er mer naken enn Harstads. Men begge disse bøkene har noen spesielle språklige kvaliteter som traff meg.
Jeg måtte vite noe om Aasne Linnestå og fant DETTE dette intervjuet på nettet.