Jul eller ikke jul; jeg har vendt tilbake til bøkene. Skjønt bøkene har jo selvsagt gjort seg gjeldende i julen også, ikke minst i gavehaugen under treet. I år konstaterte jeg at boknissen ikke ga bort en eneste skjønnlitterær bok, bare «nyttebøker» (anførselstegn fordi skjønnlitteratur i mine øyne også er nyttig, om enn på en annen måte). Som boknissens nærmeste rådgiver og medhjelper må jeg ta dette opp med ham før neste jul. Til gjengjeld traff han, slik han stort sett gjør, blink med de bøkene han hadde valgt ut.
I en kommentar til innlegget under sier cox at han synes det er flott at jeg har beholdt entusiasmen og leselysten. Jeg må kanskje innrømme at det av og til blir veldig mye bøker i tilværelsen - de er tross alt både jobb og hobby - men jeg håper og tror at jeg aldri kommer til å miste lysten og gleden ved bøkene. Eller nysgjerrigheten, ikke minst.
Dette er jo et tidspunkt på året hvor man gjerne blir litt tilbakeskuende. Jeg har ikke tenkt å sette opp noen liste over hva jeg har lest (eller ikke lest!), men jeg konstaterer med en viss tilfredshet at jeg har fått litt mer oversikt over norsk samtidslitteratur enn jeg hadde fra før. Marta Norheims røffe guide til samtidslitteraturen kan varmt anbefales, ikke minst fordi Marta Norheim selv skriver så godt og tilgjengelig og med åpent sinn. Torgrim Eggen, Vigdis Hjorth, Edmund Austigard, Johan Harstad, Helene Uri, Aasne Linnestå og Trude Marstein er vel dem jeg har gått mer seriøst til verks med, det vil si mer enn bare å lese smakebiter. Men jeg registrerer jo at det er mange andre som pirrer min nysgjerrighet når jeg leser om dem, og jeg jobber nå litt med en liste over nyere norske forfattere som jeg skal se nærmere på i 2008.
En milepæl for meg som leser i året som gikk, var selvsagt å lese James Joyces Ulysses i sin helhet for første gang. Det var et leseprosjekt og en stor opplevelse. Lettlest kan den jo ikke kalles, men jeg opplevde at den ga lønn for strevet. Og mens jeg tidligere har ment at det ikke finnes bøker man «bør» ha lest, gikk jeg i løpet av 2007 over til å mene at det gjør det faktisk, hvis man vil regne seg som et belest menneske. Men tiden er begrenset, den er det. Det er et faktum alle ivrige lesere før eller siden må forholde seg til, ikke minst når man er «godt voksen», som jeg. Nettopp alderen tatt i betraktning (57) er det kanskje et paradoks at jeg er mer opptatt av ny litteratur enn av gammel. Det henger nok sammen med at jeg som forfatter og oversetter må holde kreativiteten levende, og det gjør jeg ikke minst ved å lese. Jeg elsker klassikerne, men det er de unge og nyskapende som så å si driver språket videre, tøyer grensene og forbløffer og overrasker ved å vise hvilket fantastisk kunstnerisk uttrykksmiddel språket er.
Et nyttårsforsett kan det vel ikke akkurat kalles, men jeg ser frem til et nytt år med forhåpentligvis utallige lesegleder og ikke minst mange nye spennende litterære bekjentskaper.
1 kommentar:
Det er nesten så man blir litt fristet til å gå løs på Ulysses... Men jeg leste A Portait of the Artist as a Young Man for en stund siden og holdt på å kjede meg ihjel, så det sitter litt langt inne å begynne på Ulysses. ;-) Det som taler for er jo at jeg holder meg deg om at det finnes bøker man bør ha lest. I hvert fall finns det bøker som man har mye igjen etterpå for å ha lest, og dette er nok definitivt en av disse. Jeg ser at du har et stort antall poster om Ulysses og leseprosessen, så disse kan man kanskje ha hjelp av hvis man går igang med dette prosjektet en eller annen gang.
Det slår meg forresten at du, som da har kommet gjennom Ulysses, kanskje kunne ha glede av Coetzees bok Elizabeth Costello. Kort sitat fra den engelske Wikipedia for å forklare hvorfor: “In her youth, Costello wrote The House on Eccles Street, a novel that re-tells James Joyce's Ulysses from the perspective of the protagonist's wife, Molly Bloom.” Hvis du ikke har lest denne allerede da, selvfølgelig.
Legg inn en kommentar