Dagsorden.

Fra arbeidsrommet mitt. Andy Warhols H.C. Andersen-plakat over stolen. ¨

Først nå er bokhylleprosjektet helt avsluttet. Det vil si at nye møbler er på plass, og bilder er opphengt. Rommet (stua) er blitt totalt annerledes. Jeg hadde ikke på forhånd tenkt meg at forandringen skulle bli så stor, og at vi skulle bli så ekstremt fornøyd med resultatet. Men sånn er det blitt.

I går så jeg dokumentarprogrammet om drosjer. Det var underholdende og realistisk. Flere av mine egne poenger kom ganske godt frem - diverse aspekter ved at drosjeyrket i svært stor grad handler om å håndtere mennesker. Takler man ikke det, må man kjøre pakker eller pizza i stedet. «Det menneskelige aspekt» ved drosjeyrket er utfordrende og kan være slitsomt, men gir også veldig mye tilbake. Det er derfor det er så fascinerende. Og det er derfor drosjeyrket blir en livsstil for mange.
Skulle jeg peke på en svakhet ved programmet, måtte det være at det fikk det til å virke som om alle drosjekusker er livsfilosofer. Det er dessverre duster i dette yrket også, men det er det vel i alle bransjer. Men de som var med i dette programmet, var jo proffe og selvsagt valgt ut bevisst.

Hvorfor er ikke jeg fortsatt drosjeeier? Fordi jeg ikke ville se tilbake på et helt liv bak rattet. Fordi jeg ville noe annet, fordi jeg hadde denne trangen til bøker. Og nå skal jeg vende tilbake til dem, etter mye prat om bokhylleprosjekt og drosjer. Jeg har ikke jobbet siden før jul (bortsett fra å male bokhyller og flytte og rydde bøker), så nå er det på tide å komme i gang igjen.

Skjønt - når jobber en forfatter? For en oversetter er jobben ganske konkret og tydelig - han jobber når han sitter ved pc-en og skriver. Jeg har ikke oversatt stort de siste ukene, bortsett fra å titte litt på den oversettelsen jeg straks skal begynne på.
For en forfatter er det litt annerledes. De siste ukene har jeg ikke sittet ved pc-en og vært forfatter, dvs. skrevet noe. Men jeg har unnfanget to nye bokidéer. Det er viktig. Uten idéer, ingen bøker. Men idéer må realiseres, og det er neste fase: Sette seg ved pc-en og se om idéene kan bli til noe. Finne materiale, begynne å forme det.
For meg begynner denne delen av prosessen med en tittel som først bare er en arbeidstittel, men som kanskje blir bokas endelige tittel. Det vil tiden vise. Tiden vil også vise om idéen i det hele tatt lar seg realisere, om forlaget tenner på den, og eventuelt også bokklubben.
En idé dukker opp som resultat av en mer eller mindre bevisst tankeprosess. Ingenting oppstår i et tomrom. Som forfatter jobber jeg med det som kalles tradisjonslitteratur, dvs. vitser, gåter, spøkelseshistorier og lignende ting, litteratur uten kjent opphavsmann. Beslektet med eventyrene. Det jeg gjør, er å bearbeide dette litterært. Bokas idé og tittel blir da veldig viktig. For eksempel har jeg lagd en bok med bare dyrevitser som heter «Vitsen med dyra». Det er en tittel jeg er veldig fornøyd med, pga av dobbeltbetydningen av ordet «vits». Denne tittelen gir boka karakter og særpreg.
Et annet viktig aspekt er kvaliteten både i utvalget og utformingen av stoffet, og jeg stiller store kvalitetskrav til mitt eget arbeid.
Siden tradisjonslitteratur er stoff som allerede finnes, tror mange at det bare er å raske det sammen, og så har man en bok. Men det blir ikke en god bok av det. Jeg tror faktisk jeg er den eneste i Norge som bruker dette stoffet som litterært råstoff. Derfor er jeg også den «vitsebokforfatteren» som har hatt flest hovedbøker i Bokklubben Barn, dessuten er jeg representert i en god del lesebøker etter hvert.
Etter hvert kjenner jeg dette stoffområdet svært godt, og jeg er hele tiden på jakt etter nye måter å utnytte det på. De to nye idéene jeg har nevnt, holder jeg selvsagt for meg selv.

Når en ny idé dukker opp, er den da et resultat av «arbeid»? Ja, i hvert fall indirekte, fordi den neppe ville ha dukket opp hvis ikke jeg hadde jobbet så mye med dette materialet. Den kan også være et resultat av direkte arbeid i den forstand at jeg setter meg ned nettopp for å klekke ut ideer. Bla i bøker, ta frem utkast på pc-en, bevisst la tankene følge bestemte retninger.

Før jeg begynner på et nytt prosjekt, enten det er som forfatter eller oversetter, må jeg ha det ryddig rundt meg. Ytre orden skaper den indre roen og harmonien som er nødvendig for å begynne på noe nytt. «Kreativt kaos» fungerer ikke for meg.
Nå har jeg skapt (en helt ny) orden i stua, og i dag skapte jeg orden på arbeidsrommet, i hvert fall på skrivebordet og i dets nærmeste omgivelser. Blant annet fikk jeg satt alle løse kontrakter i permer.
Alle bokutgivelser og oversettelser ledsages av kontrakter. Hvis en bok skal i bokklubben, følger det kontrakt med det også. Og ved nyutgivelser og billigbokutgaver. Og så er det brev og avtaler angående lydbokutgivelser, bidrag til antologier (lesebøker), innkjøp til Kulturrådet og realiseringer/mammutsalg etc. Når en har en relativt stor produksjon, som jeg har, blir det mange papirer.
Hvert år i februar kommer oversikter fra forlag og bokklubb over hva jeg har solgt det foregående år, og hva jeg har til gode i royalty for mine egne utgivelser.
Oversettelser betales i form av engangshonorar når manus leveres og er ikke bundet til opplag, men her kan det komme tilleggshonorarer for bokklubb, lydbok og innkjøp til Kulturrådet.

Om jeg skal være forfatter eller oversetter når jeg setter meg ved skrivebordet i morgen, vet jeg ikke ennå. Det kommer kanskje an på dagsformen. Men uansett er det på tide å begynne å få gjort noe igjen.