Gunn-Helen Øye: Det var ikke det jeg mente.
For en tid siden hadde jeg DETTE innlegget i forbindelse med en artikkel i kulturdelen i Aftenposten, hvor trendanalytiker Gunn-Helen Øye ble sitert for å ha sagt at bokhyller og det å fylle stua si med bøker, er harry.
I Aftenposten i går hadde Gunn-Helen Øye følgende innlegg:
«Bokhyller er ikke harry.
For å si det i klartekst: Bokhyller er ikke harry - ei heller i furu!
Jeg ble intervjuet i forbindelse med en artikkel i Aftenposten om pocketbøkenes plass i dagens moderne samfunn. Satt på buss på vei ned til Napoli i Italia. Forklaringen min ble nok for lang og kronglete - og nok for akademisk. Det jeg prøvde å si var: Å kjøpe bøker metervis ved hjelp av en interiørkonsulent for å fylle opp bokhyllen i stuen din - i et forsøk på klasseklatring, kan oppfattes som ikke helt «stuerent». Jeg brukte ordet harry - i mangel av et mer passende akademisk ord.
Og hos meg selv; bokhyllen min fylles opp kontinuerlig med bøker - og den står i stuen!»
Ok. Jeg trekker tilbake alt jeg har sagt og tenkt om Gunn-Helen Øye. Men hun kan godt bruke ordet «harry» om det fenomenet hun beskriver ovenfor. Det gjør i hvert fall jeg. Og jeg har det fra en antikvarbokhandlers egen munn at slikt forekommer - at folk, eller interiørkonsulentene deres, kjøper så og så mange hyllemeter med bøker. For det er jo harry, ikke sant?
5 kommentarer:
No liker eg henne likevel. No er det berre avisa eg misliker :)
Det har jo aldri vært harry å ha bokhyller i stua! Men jeg er hjertens enig at det er direkte patetisk å kjøpe bøker i metervare, for å imponere sine omgivelser. Manguel karakteriserer et slikt menneske som en "boknarr". Men jeg har ikke inntrykk av at det er en trend. Du kan plukke opp et hvilket som helst interiørmagasin, og det du vil merke deg er nettopp fraværet av bøker i alle rom.
For meg er en boksamling noe dypt personlig, og jeg kan ikke tenke meg et liv uten bokhyller rundt meg.
Hvem bryr seg om hva en trend-analytiker måtte mene, forresten?
Enig med cox her i at trenden - om det er noen - heller er fraværet av bøker i interiørmagasiner og annonser for boligmarkedet som er påfallende. Jeg synes dessuten at de fleste interiører - i alle fall de som er avbildet i massemediene - ser mer og mer ensartet ut, og liker derfor ekstra godt å komme hjem til noen som har sin egen stil - og da helst møblert med bøker i en eller annen form, selvsagt.
Apropos det der å kjøpe hyllemeter med bøker, så var jeg ute for at en potensiell kjøper av det forrige huset mitt spurte meg om han ikke kunne få kjøpt hele boksamlinga mi i tillegg. Den passet nemlig til huset, sa han, og så "så ekte" ut! Han var på utkikk etter "den beleste looken" for stua, men tilsto at han ikke var en lesehest selv. Og etter hans logikk, så hadde jo jeg lest de bøkene som sto der, så da ville jeg nok ikke savne dem heller...!!
Hørt på maken?! Det er jo akkurat det jeg ville ha gjort, ikke sant. Nettopp fordi jeg har lest dem. Underlig hvor ulik logikk vi mennesker har. ;-)
Dette med fraværet av bøker i interiørmagasiner o.l. har ikke slått meg - før nå. Ellers er jeg selvfølgelig veldig enig i at en boksamling er noe svært personlig.
Som leselama undrer jeg meg også over folk med logikk av denne typen, men godtar samtidig at ikke alle har det samme forhold til bøker som jeg har.
Jo, det er klart at ikke alle er bokelskere, Tehme Melck. Skulle bare mangle at alle deler samme interesse.
Det som allikevel forundret meg i dette konkrete tilfellet, var at denne potensielle kjøperen tross alt ønsket å framstå som en bokelsker når han ikke var en. Og at hans logiske resonnement var at bøker leser man (om man leser da...) og etterpå har man ikke noe forhold til dem. Det var et resonnement som var fjernt fra mitt - og nettopp denne forskjellen forbauset meg litt. Og moret meg litt - jeg må innrømme det. ;-)
Legg inn en kommentar