Semikolon kan vekke sterke følelser. Les mer hos Dagbladet HER.
Selv er jeg en stor tilhenger av semikolon, aksenttegn og alt mulig annet som gjør språket tydeligere og mer nyansert. I DETTE innlegget fra denne bloggens aller første tid, kan du se hva Beckett mente om semikolon.
5 kommentarer:
Jeg er ikke lidenskapelig opptatt av semikolonet slik som enkelte er, men jeg har sans for tegnet. Det har sin plass i språket, så jeg bruker det gjerne. Jeg velger meg for eksempel heller litt flere semikolon, enn dette evinnelige misbruket av utelatelsestegn og triple utropstegn som har dukket opp med nettet.
Interessant tema. The Guardian Weekly har (25.4.08) en artikkel om semikolonet, og franskmennenes forhold til det. I Frankrike er man opptatt av det skrantende semikolonet, nemlig, og skylder på engelsk innflytelse fordi det er på vei ut. Marcel Prousts prosa ville neppe vært det samme uten disse naturlige bruddene i linjen, heter det. En slik debatt kan bare foregå i et land som Frankrike, der de intellektuelle får en status som i andre land kun gis fotballspillere og popstjerner og søkkrike eks-fiskere. Og merkelig at Beckett mente semikolon var heslig, for han var jo omtrent naturalisert franskmann. Frem for semikolonet, "ein prikk øvst i linja", som noen har kalt det! (bloom)
For!
For. Jeg synes semikolon er en fin ting. Kommaer også, dessuten.
Jeg leste et sted at man kunne sette kommaer som man ville, ettersom det er få som egentlig kan kommaregler og vil se at det er feil. Derfor liker jeg å bruke komma, men av og til passer det best med semikolon.
Men utropstegn, ihvertfall mange, eller vanlig kolon klarer jeg ikke.
Semikolon har sine tilhengere, tydeligvis. Bra, det.
kafonga: Enig når det gjelder utropstegn og kolon.
Legg inn en kommentar