Adolf og Fidel

I 1953 gikk Fidel Castro og 125 andre opprørere til angrep på militærkasernen Moncada i Santiago de Cuba.

Flere av opprørerne ble drept i skuddvekslingen, andre ble tatt til fange, torturert og drept. Fidel slapp unna, men ble seinere tatt og dømt til 15 års fengsel i en summarisk rettssak. Under rettssaken var han sin egen forsvarer, og gjennom den viste han den formidable hukommelsen og de ekstraordinære talegavene han er blitt berømt for. Forsvarstalen ble seinere utgitt som bok under tittelen «Historien vil frifinne meg».

Hovedpersonen i Hermanas ironiserer litt over dette mens han står i retten (for selvfølgelig blir han arrestert for utgivelsen av den illegale boken sin). Han får beskjed av «forsvareren» sin om hva han bør si og ikke si.

- Ingen politiske forsvarstaler? spurte jeg.
- Nei, det vil bare oppfattes i skjerpende retning. Som om du ikke angrer.
- Hallusinerer jeg nå, eller lærte jeg en gang på skolen at vår revolusjon er grunnlagt på en politisk forsvarstale?
- Ja ... la meg poengtere at personlig har jeg ingen vanskeligheter med å se ironien i det du påpeker. Jeg snakker bare om hva jeg har erfart i liknende rettssaker, og hva du kan vente deg. Du ville aldri få snakke ferdig uansett, og hvis du ikke ga deg, ville de rydde rettssalen og gi deg en tilleggsstraff for å vise forakt og manglende respekt.
Dette måtte jeg tygge på et øyeblikk.
- Jeg synes «ironi» nesten blir for svakt, sa jeg. - Det du sier er at i samfunnet Fidel Castro har bygd opp, ville han selv aldri fått muligheten til å framføre Historien vil frifinne meg?
- Hvis du absolutt må sette det på spissen ... ja.
Wexler smilte, og det var sorg i det smilet. Det var mye han ikke kunne si. Han kunne ikke fortelle hvordan overentusiastiske forsvarere i politiske saker ble truet og trakassert. Han kunne ikke fortelle at ikke bare mitt ynkelige skinn sto på spill, men også hans eget. Det var smilet til en mann som hadde sett systemets sanne ansikt, at yrket han hadde valgt som ung mann (i likhet med den unge Fidel Castro; de var omtrent jevngamle) var blitt til en ond parodi, og funnet ut at han ikke hadde kapasitet eller dumdristighet til å gjøre noe med det. Vi kunne utmerket snakke om ironier, vi to.
- Du vet ellers hvor formuleringen «historien vil frifinne meg» opprinnelig stammer fra? spurte han.
- Nei, ikke egentlig.
- Jo, det skal jeg fortelle. Det er for øvrig noe Fidel aldri har lagt skjul på. Det er fra Adolf Hitlers Mein Kampf.»

Er det ikke herlig at diktatorer kan inspirere hverandre?