I Hermanas fortelles det blant annet om hvordan bokens jegperson, den unge poeten Raúl, som jobber på et trykkeri, fremstiller sin egen bok i smug fordi diktene hans har et innhold som er for ubehagelig for Castro-diktaturet.
Han sniklåner en fotosetter, stjeler papir og binder inn på kveldstid, mens han offisielt jobber overtid. I den forbindelse sier han:
«Alle som skriver bøker burde få sjansen til å produsere sin egen en gang. Det gir en kroppslig nærhet både til stoffet og til den fysiske materien, til alle de tusen detaljene som gjør en bok - nesten en hvilken som helst bok - til noe av det mest fantastiske man kan eie. Det overflødige blir så synlig, som fett og sener man må trimme vekk for å blottlegge fileten. Å gjøre det i smug satte opplevelsen på spissen. Boka var som en hemmelig kjæreste som sakte tok form mellom hendene mine, noe jeg smisket og hvisket liv i.»
I dag er det jo fullt mulig for hvem som helst å fremstille egen bøker. Enhver med datamaskin og skriver har jo i realiteten sitt eget trykkeri. Det er bare kreativiteten som setter grenser.
Mange kunstnere lager bøker, med egne tekster og illustrasjoner, men ikke minst som kunstverk i seg selv, ofte i bare ett eks. Illustrasjonen til dette innlegget er et av mine egne bilder, som er printet ut på egenprodusert papir. En spennende kombinasjon av eget håndverk og moderne datateknologi, synes jeg. Å lage sitt eget papir er nemlig ingen heksekunst, om enn litt jobb (og vil man ikke lage det selv, får man kjøpt all slags spennende papir hos Norway Designs).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar