Dagens Danmark

Oppholdet på herregården nærmer seg slutten, i morgen kobler jeg inn cruise control-en og følger ledestjernen hjemover. Jeg nådde målet, nemlig å komme gjennom oversettelsen av den danske boka jeg holder på med. En dansk kollega har hjulpet meg å oppklare noen spesielt vanskelige punkter, og generelt har oppholdet som vanlig øket min innsikt i og kunnskap om dansk språk, kultur og litteratur.

I går kjøpte jeg en bok av en dansk oversetter som heter Anne Marie Bjerg, som blant annet har oversatt Susan Sontag, Erica Jong, Virginia Woolf, James Joyce, Selma Lagerlöf og Kerstin Ekman. En erfaren oversetter, med andre ord. Boka heter På dansk ved ... Et essay om litterær oversættelse, og er hennes personlige beretning om livet som oversetter. «Å omplante en tekst fra et språk til et annet er en umulighet som det er oversetterens oppgave at overvinne», sier hun blant annet. (Sitatene fra Bjergs bok oversatt av meg.)

Og så sier hun noe om forholdet mellom svensk og dansk som like gjerne kunne sies om forholdet mellom dansk og norsk:
«Er det ikke lett å oversette mellom to så nære språk som svensk og dansk? Ordene betyr jo stort sett det samme, ikke sant? Etter å ha oversatt fra svensk i mange år, er jeg blitt mer og mer overbevist om at de to språkene er mer forskjellige enn de er like, uansett den felles opprinnelsen. Etymologisk er de to språkene like, men semantisk er de høyst forskjellige. Årsaken er innlysende: størrelsesmessig, historisk, politisk, geografisk, økonomisk, sosialt, kulturelt er de to verdenene, de to virkelighetene som de to språkene både avspeiler og skaper, meget forskjellige. Ofte betyr de samme ordene ikke det samme. Det kan være nyanseforskjeller, eller ordene kan bety noe helt annet.»

Hva assosierer nordmenn flest med ordet «dansk»? Sommerferie, strender, øl, København, Tivoli ... i de fleste tilfeller antagelig noe positivt og lyst. Ja, «dejlige Danmark» er et begrep, men som jeg tidligere har nevnt, har det også en bakside som blant annet kommer til uttrykk i at danskene har Nordens laveste levealder. Dessuten er visst «dejlige Danmark» ikke så forlokkende lenger, for turistantallet synker.

La meg avslutte dette innlegget med et lite dikt uten tittel:

dansk

danks

dnaks

dnask

Fra Maja Lee Langvad: Find Holger Danske, 2006

Denne boka (som i parentes bemerket antagelig delvis er skrevet her på herregården) er et «diktprosajournalkonsept» som handler om hva det vil si å være dansk i dagens Danmark. Det kan virke som et tøysedikt, men ved å leke med klangen av ordet «dansk», problematiserer hun også innholdet i det, slik jeg oppfatter det. Langvads utgangspunkt er at hun er adoptert fra Korea, men hva "dansk" vil si, opptar flere enn henne. På DENNE siden oppfordrer Politiken leserne til å gi et mer nyansert portrett av "familien Danmark", og Information inviterer til kronikkonkurranse under tittelen "Mit Danmark" med følgende tekst:

"Kære læser
Det virker som om Danmark er af lave. Vi er i krig i Irak, og en dansk ambassade har netop været udsat for terrorangreb. Vi diskuterer forbud af tørklæder og burkaer. Kvindehandlen florerer, mens de pædofile boltrer sig på nettet. Et stort antal børn er på lykkepiller, og en del hel kan hverken læse eller skrive. Samtidig er vi verdens lykkeligste folk. Alle de politiske fløje hævder at have patent på fortællingen om Danmark, men har de det rigtige billede af Danmark? Har du det som sangerinden Natasja, der vil 'have Danmark tilbage'? Hvilket Danmark drømmer du egentlig om?"

Begrepet "dansk" rommer med andre ord så mangt.