Leserapport

Jeg må bare innrømme at lesingen av Pål Gerhard Olsens I den røde solens lys stoppet opp av seg selv. Hva var det så som ikke funket med denne boken? Det ble rett og slett for mye av det gode; Olsen skriver aldeles glimrende, men det skjer så mye på så kort tid, så mange forflytninger i tid og kontinenter, og så mange personer og relasjoner og begivenheter at det blir rene syndfloden. Det er som å bli utsatt for et symfoniorkester for full utblåsning hele tiden, uten pause eller variasjon. Bare i skildringen av barndomshjemmet i England er det litt kammermusikk, her senker forfatteren tempoet og forenkler orkestreringen så pass at vi kommer litt under huden på menneskene og leseren rekker å puste. Men så bærer det løs igjen. Jeg skulle ønske Olsen ikke var fullt så «flink», ikke hadde drevet så mye research som han må ha gjort, hadde roet seg ned litt. Jeg savner det langsommere, gode tempoet fra noen av de tidligere romanene hans som Blodets sang og Den eneste andre, der vi kommer menneskene inn på livet. Selv erotikken drukner i støyen I den røde solens lys, et felt Olsen behandlet med atskillig mer intimitet (bokstavelig talt) i de tidligere nevnte bøkene, en av grunnene til at han er representert med opptil flere utdrag i DENNE antologien.
Som sagt: Lesingen av I den røde solens lys stoppet opp av seg selv. Kanskje tar jeg den opp igjen; det er ikke godt å vite.

I det lese-tomrommet som oppsto, opplevde jeg noe merkelig. Omgitt av mine x antall tusen bøker fant jeg rett og slett ikke noe å lese. Man skulle tro det var umulig, men det er altså mulig. Ingenting fristet, heller ikke bøkene jeg hadde planlagt å lese. Kanskje selve mengden er et problem, at jeg rett og slett har så mye å forholde meg til og velge i at jeg blir handlingslammet.

Men i går kveld kom redningen. Jeg har de siste dagene bladd litt i en bok om jomfru Maria som jeg nylig anskaffet etter langvarig antikvariatjakt. Den kan du lese om i DETTE innlegget i den katolske bloggen min.
Egentlig hadde jeg ikke tenkt å gjøre noe mer enn å kikke litt på den for å skrive blogginnlegget om den, men i går kveld forlangte den å bli lest i. Og dermed var problemet løst - en bok kom til meg.