Aasmund Brynildsens debutbok - og mitt første antikvariske bokkjøp.
Blikket faller på en liten notis i Aftenposten i dag, om antikvariater som legger ned butikkene fordi salget flyttes til nettet. Det er formannen i Norsk Antikvarbokhandlerforening, Vidar Wangsmo, som påpeker denne utviklingen. Dagens boksamlere benytter seg av tilgangen på 1,5 millioner bøker hjemme på skjermen i stedet for å vandre rundt i antikvariater. Og trenden er internasjonal, bare les DENNE sørgmodige beretningen om et nydelig tysk antikvariat.
Selv har jeg handlet i antikvariater i hele mitt liv; det første jeg gjorde da jeg som ung mann ankom hovedstaden, var å gå i Børsums Antikvariat i Rådhuspassasjen, jeg husker fortsatt andektigheten jeg følte i dette sobre interiøret, med bokskatter fra gulv til tak, og boken jeg kjøpte, Aasmund Brynildsens debutbok Der er en kilde, har vært en kjær skatt i boksamlingen min hele tiden siden.
Inntil for bare et år eller to siden hadde jeg alltid med meg en liste når jeg dro til Oslo, og et besøk i Oslo Nye Antikvariat var fast post på programmet. Det er et antikvariat jeg har skrevet om i bloggen flere ganger, og som varmt kan anbefales.
Men jeg må innrømme at også mine innkjøp nå i stadig større grad foregår på nettet, og da er det, som nylig nevnt i et annet innlegg, gjerne Ruuds Antikvariat på Mysen som får ordren. Hvis Oslo Nye Antikvariat hadde vært på nett, ville jeg valgt det, men innehaveren der er innbitt motstander av data.
Det er lett å gripe til frasen om at dette er en trist utvikling, men man kan da sannelig også se det som et fremskritt å kunne ha tilgang til millioner av antikvariske bøker med noen tastetrykk. På den måten har jeg enkelt og ubesværet (dvs. uten tidkrevende anskaffelse og gransking av trykte kataloger og kanskje medhørende korrespondanse) kunnet kjøpe antikvariske bøker i Norge, Danmark, Sverige, England og USA. På nettet er det jo også mulig å se bøkene, over avstand.
Antikvariater som butikker kommer neppe til å forsvinne, bare bli færre. Det blir nok fortsatt mulighet til å vandre rundt og snuse. Og vi må heller ikke glemme den spennende oppdagerferden på loppemarkeder og i brukthandler.
Men netthandelen er et gode for bokelskere, ingen tvil om det. Enten det gjelder nye eller brukte bøker.
6 kommentarer:
Pussig sammentreff: Snakket nettop om Brynildsen på telefon for noen timer siden.
Pussig II: Jeg har den samme boka, kjøpt i Bogstadveien for et halvt år siden (selv om jeg nok har eid den før i livet).
Pussig III: Husker godt det antikvariatet i Rådhuspassasjen, utenbysfra som jeg også var... Ca 1971, tenker jeg.
Virkelig pussig: Brynildsen formådde altså ikke å vaksinere deg mot katolske tanker! Der ser man; ordets makt er overvurdert. ;-)(spøkefull modus)
Tja, dette med sammentreff, eller synkronitet som det også kalles, er og blir veldig interessant. Jeg kjøpte for øvrig Brynildsens bok i 1970. Jeg har ikke inngående kjennskap til ham, må jeg innrømme, det er mye kristent tankegods i "Tanker og billeder", og jeg visste ikke at han var antikatolsk. Men han sier riktig nok til konvertittene at "I søkte Faderen, men fant kun Moderen". Snappy sagt, selvsagt, men i mine øyne fremstår han da bare som nok en i vår protestantiske sfære som ikke forstår Marias (og de andre helgenenes) funksjon i katolsk trosliv.
Jeg synes uansett at "Der er en kilde" er en aldeles nydelig bok.
Jeg husker godt antikvariatet som lå i Rådhuspassasjen. Det var nok det første antikvariatet jeg besøkte.
Husker også ekspeditøren (eieren?), som var en meget arrogant herre.
Apropos antikvariater, har du lest denne: http://www.libris.no/index.php?p=display.book&id=1810
Både bok og film anbefales.
Brynildsens religiøsitet hellet mer og mer over mot det russisk-ortodokse. Han var ellers en kristen fritenker. Han mente nok at tanken hadde dårligere kår i pavekirken enn de fleste andre steder. Men han brukte ikke kreftene på å bekjempe den katolske tro noen gang, så vidt jeg kan huske.
Jeg kan gå i antikvariat og snope i timesvis. Og de som jobber der er alltid så hyggelige! Men av og til er det unektelig ganske praktisk med nettantikvariat. Jeg må kjøpe en del av pensumbøkene mine på antikvariat (av en eller annen grunn blir det ikke til stadig trykket flere av alle norrøne tekster), noe som er veldig greit å kunne søke gjennom nett, da de ofte er vanskelige å finne. Men jeg håper inderlig ike butikkene forsvinner. Jeg vil ikke miste gleden av en antikvariatsbutikk med lukten av brukte bøker, dunkel belysning, støvete hyller, og gråhårede, koselige menn.
Legg inn en kommentar