Og hvis du lurer på hva jeg hørte på stereoanlegget bak meg mens jeg skrev dette innlegget, kan du høre et klipp HER.
Jeg innbiller meg at dette er en kveld da folk enten har det hysterisk morsomt eller er melankolske, skjønt de fleste har det kanskje et sted midt imellom. Selv feirer jeg nyttårsaften i fred og ro og har det helt utmerket. Nå har jeg nettopp vært ute og sett på fyrverkeriet og ikke minst en litt sær lokal tradisjon som består i at alle drosjene i byen kjører i kortesje og tuter og blinker, mens folk står langs ruta og vinker til dem. Falck kjører først, og før var politiet og brannvesenet også alltid med, men utrykningskjøretøyene har glimret med sitt fravær de siste årene.
Dette er den eneste dagen i året da jeg savner mitt gamle yrke som drosjeeier i hovedstaden, for på nyttårsaften kjørte jeg alltid selv - det var årets morsomste (og mest innbringende) natt.
Juleskildringer er det mange av i litteraturen, men færre nyttårsskildringer, tror jeg. Prøysen har en liten sak som heter «Nå er det over», som står i Jul med Prøysen som kom på Tiden i 1981. Jeg hadde den med i antologien Julehelg - Norsk jul i diktning og billedkunst, som jeg lagde i 1991.
«Nyttårskvellen skulle dom sitta oppe tel klokka vart tolv og sjå på fjernsyn, men så vart det no gæli med lydkvaliteten så dom la seg likeså godt og hørde itte en gang at det var fyrverkeri oppi Åsbygden.
Og nå er det over.
Det vart itte slik dom hadde tenkt.»
Det er ikke alt som blir som man hadde tenkt her i verden, kanskje særlig ikke høytider som jul og nyttår, som ofte er tynget av store forventninger, egne eller andres. Men overgangen til et nytt år føles som om å få utlevert blanke ark og fargestifter til, for å fortsette med Prøysen, sånn at man kan begynne på nytt og rette opp det som var feil i året som gikk. «I all begynnelse bor tryllemakter som verner oss og hjelper oss å leve,» som Herman Hesse sier i Glassperlespillet. Forandring og nye begynnelser er alltid mulig her i verden.
Jeg ønsker alle lesere av denne bloggen godt nyttår.
9 kommentarer:
Jeg har aldri hatt så bra nyttårsfeiringer som etter jeg sluttet å ha forventninger. I går feiret jeg og mannen i ro og mak hjemme, med et glass sprudledrikke - og sammen med en hund som er redd for champagneflasker og påfyll, men som synes nyttårsraketter er helt ålreit.
Et riktig godt nyttår til deg også, og takk for alle innlegg i året som var.
Når det gjelder nyttårslitteratur, må man jo ikke glemme piken med svovelstikkene. Uforbikommelig.
Jeg klarer ikke å bestemme meg for om nyttårsforsetter er noe tull eller om det har noe for seg. Jeg tror jeg velger å mene det sistnevnte; en god anledning til statusoppgjør og en ny start, så får det være opp til ens egen karakter- og viljestyrke hva som skjer videre.
Godt nytt år til deg, oversetterkollega! Hilsen bloom.
Godt nytt år, Jørn! Takk for endå eit godt bloggeår.
Eg kjenner symbolsk på eit nytt år som å få utdelt blanke ark - til ein viss grad. Og januar er ein ny start. Eg liker å kjenne det slik. Og vél å ikkje tenke så mykje meir over det enn som så :)
Måtte det nye året vere velgjerande!
Ønsker deg et godt nytt lese- og bloggår!
Takk for gode hilsener!
bloom: Av og til er jeg litt treg - jeg har ikke skjønt hvem du er før nå. Men nå tror jeg at jeg skjønner det ut fra navnet.
Godt nytt år.
Godt nyttår til deg også!
Det er morsomt å lese bloggen din.
På vei hjem fra Operaen i går kveld satt jeg foran i bilen og snakket med drosjesjåføren vår. Han skulle ha vakt hele natten, helt fram til klokken seks om morgenen. Han gledet seg ikke. Han gruet seg til fyll, bråk og oppkast.
Godt nyttår herfra også!
Jeg skulle ønske jeg skjønte hvordan du klarte å holde denne bloggen så godt ved like. Du skriver som en helt.
Takk for enda flere hyggelige hilsener og kommentarer!
Legg inn en kommentar