"Vi skriv fleire og lengre bøker enn nokon gong, og vi rekk å lese ein stadig mindre del av det som vert skrive."
Stephen J. Walton i Skaff deg eit liv! Om biografi. Samlaget 2008.
Akk ja. Walton skriver mye om at en biograf må velge, men det må man sannelig som leser også i vår tid. I hvert fall jeg får av og til en nagende følelse av at det er mye der ute jeg går glipp av, men det demper heldigvis ikke gleden over og opplevelsen av det jeg leser, selv om det bare er noen dråper i et stort hav ...
1 kommentar:
Skriving kan jo også være en bra form for terapi.
Mine gamle dagbøker hjelper meg å se visse sammenhenger og mønstre, som det ellers ville vært vanskelig å se.
Men de er bare interessante for meg, da.
For tiden holder jeg tilogmed på å lese omigjen en roman som jeg leste for 20 år siden. Og den har faktisk et annet budskap til meg i dag.
Ellers ... kan jeg huske henvisningstyrraniet på Universitetet.
Å være belest ga en høyere stjerne enn å være reflektert.
For en som liker å arbeide i det store bildet, ble jakten på kildene et problem - og en tidstyv.
Legg inn en kommentar