Hun har et poeng

Forfatteren Solveig Aareskjold har et debattinnlegg i Aftenposten i dag som lyder slik:

«Ingunn Økland har sikkert rett i at det ikkje er vond vilje blant kritikarane som gjer at bøker skrivne av menn oppnår meir heider enn bøker skrivne av kvinner. Men kritikarane er som andre menneske prega av det miljøet dei lever i, og let seg imponera på same vis som dei let seg styra av mannlege leiarar.

Fordi kvinner blir rekna som svakare og dummare enn menn, finst det ein lang tradisjon for at kvinnelege forfattarar gir ut bøkene sine under mannleg psevdonym. Eit ferskt og verdsberømt døme på det er J.K. Rowling, forfattaran bak den største litterære suksessen i nyare tid, bøkene om hekselærlingen Harry Potter. Rowling visste heilt frå starten at dersom det sto eit kvinnenavn på omslaget, ville ho støyta frå seg dei mannlege lesarane. For å vera på den sikre sida, plasserte ho ein gut i hovudrolla, trass i at hekseyrket i hovudsak har vore utøvd av kvinner.»

Som sagt - jeg mener helt opplagt at hun har et poeng. For øvrig mener jeg at jeg kom denne debatten litt i forkjøpet med DETTE innlegget.

Som et apropos så jeg i Dagsavisen i dag at en mannlig forfatter, Bjørn Sortland, har fått prisen for beste barne- og ungdomsbok med Alle har eit sultent hjerte. Det kan selvfølgelig være fordi den varbest - både mannlige og kvinnelige forfattere skriver selvsagt gode og dårlige bøker, det er heller ikke dét som er poenget. Men jeg tror som Aareskjold at menn gjør større nummer av seg og blir gjort større nummer av - fordi de er menn, roper høyere, geberder seg mer. Akkurat som de gjør i klasserommet, i yrkeslivet og i ganske mange andre sammenhenger. Derfor mener jeg det er bra at det kommer bøker som Brit Bildøens Litterær salong, hvor hun trekker frem ti viktige kvinnelige forfattere fra vår tid. Den gleder jeg meg til å lese.