Leserapport

Lesingen går tregt for tiden. I praksis leser jeg knapt i de tre bøkene som står oppført i leselisten til venstre. Krinsereglane kommer i hvert fall til å bli lest ferdig, jeg har sitert fra den i bloggen et par ganger, men den må leses i mindre porsjoner. Sammenlignet med Taxi for B.A. Beckström eller kunsten å danse på furu er den ganske stillestående og så utpenslet detaljert og omstendelig at lesingen noen ganger stopper helt opp. I Taxi for B.A. Beckström er det mer driv over fortellingen, det skyldes antagelig at den handler om en reise. Krinsereglane krinser rundt seg selv, rundt og rundt, enten det er på tunet eller i stua eller nede på brygga. God er den, bevares, den må være noe av det bedre som er skrevet om norsk bygdeliv, men altså nokså stillestående og tunglest, slik jeg opplever den.

I tillegg til de tre bøkene på leselista, som jeg stort sett ikke leser, med et unntak for Krinsereglane, som går veldig sakte, skummer jeg gjennom Balzacs Fra kurtisanenes liv, men for en gangs skyld fenger Balzac meg ikke, det blir så fryktelig omstendelig med alle disse som lurer hverandre hele tiden.

Nå sitter jeg i det lille røde huset i skogen og har ingenting å lese på, og jeg er litt ergerlig på meg selv for at jeg ikke tok med meg noe. Det slår meg også som litt pussig at jeg, som har et helt hus fullt av bøker hjemme, ikke har så mye som en bokhylle og knapt nok en eneste bok her i det lille røde huset i skogen! Det er jo helt sprøtt. En opplagt forsømmelse som må bøtes på. Jeg burde jo virkelig ha en bokhylle her med litt av hvert, som jeg kunne gå og finne lesestoff i når kvelden har senket seg og jeg er litt rastløs.

Det som er litt ille med hele situasjonen egentlig, er at det begynner å bli en stund siden jeg leste en bok med den helt store begeistring, sånn at jeg ikke klarte å legge den fra meg. Jeg lurer i fullt alvor på om det er en slags lese-bulimi, at det rett og slett er så mye å forholde seg til at det har inntruffet en mer eller mindre ubevisst lese-blokkering. Jeg savner i hvert fall den gode gamle begeistringen. Forhåpentligvis dukker den opp igjen. Kanskje dette er tiden for å begynne på et større leseprosjekt, som for eksempel Bibelen, som jeg nå har hatt planer om i flere år. Det ville i hvert fall gi lesingen en struktur, om ikke annet. Eller kanskje jeg går svanger med et nytt skriveprosjekt, kanskje underbevisstheten prøver å fortelle meg at det er tid for å skrive og ikke lese? Hm, ja, det var en tanke.