Franske følelser

Denne filmen, både skrevet og regissert av Philippe Claudel, og med Kristin Scott Thomas i hovedrollen (hun er som kjent gift og bosatt i Frankrike), har jeg nå selvsagt bestilt fra min internett-filmleverandør (www.lovefilm.no). Den franske tittelen er: Il y a longtemps que je t'aime.




Fransk har vært et stikkord her i bloggen i det siste. Det begynte med at jeg leste en anmeldelse i Dagbladets nettavis av Philippe Claudels Brodecks rapport, som jeg gikk på biblioteket for å låne, men siden den ennå ikke hadde nådd frem dit, endte jeg opp med den eneste andre boken av ham som er oversatt til norsk, nemlig Grå sjeler, som var en nydelig leseopplevelse. Samtidig tok jeg en quiz via Facebook, som skulle vise hvilken nasjonalitet man var, og fikk beskjed om at jeg var fransk. Dette fikk meg til å skrive et spøkefullt innlegg om mitt forhold til Frankrike, fransk kultur og fransk språk ("Mitt liv som franskmann", et par innlegg nedenfor dette.) Fransk litteratur har jeg selvsagt et visst forhold til, som lesende nordmenn flest, det vil si generelt nokså overfladisk.

Når det gjelder fransk språk har jeg knapt hatt den ørlille ballasten som kalles "skolefransk", siden jeg forlot gymnaset allerede i første klasse. Men siden det nå, på grunn av tilfeldighetenes spill, ble så mye fransk her i bloggen, ble jeg litt nysgjerrig og har blant annet hatt franskordboka liggende på skrivebordet de siste dagene. Halvt ubevisst tenker jeg vel noe sånt som at det er for galt å gå gjennom livet uten i hvert fall et visst kjennskap til dette språket (og denne kulturen). Og i dag gjorde jeg noe sprøtt - jeg bestilte to av Claudels bøker fra amazon.fr. Det kan man gjøre uten språkkunnskaper, siden alle amazons sider er bygd opp på samme måte og man som registrert kunde kan logge inn på alle.

"Bonjour J.R." hilste amazon.fr. meg med. Det skjønner man jo. Men som erfaren amazon-kunde skjønte jeg plutselig også følgende: "Decouvrez nos conseils personnalisés" ("recommended for you", om enn uttrykt med litt andre ord, på norsk vel noe sånt som "se våre personlige anbefalinger". Jeg skjønte da selvsagt også at når en bok er "en stock" så er den på lager. For den ene bokens vedkommende var lagerbeholdningen "25 neufs & d'occasion". "Neufs" må være "nye", s-en må altså være en flertallsendelse. Er det ikke en kjent bro i Paris som heter Pont Neuf? Det må jo da være "nybrua". Og Chateau Neuf - det nye slottet? Men "d'occasion"? "Occasion" burde da være det samme som engelsk "occation"? Iherdig ordbokskonsultasjon viste at det var det, men at "d'occasion" også betyr "annenhånds, brukt, gammel (f.eks. bok, bil). Dette skjønte jeg selvsagt utfra sammenhengen på siden, men jeg ville gjerne finne det ut selv. Tilbake til "neuf" - heter ikke "ny" også noe med "nouveau"? Ny konsultasjon av ordboka ga meg ikke noen klar oppfatning av når man bruker det ene og når det andre. Men da jeg kom til kassa, sto det interessant nok: "Etat: Neuf - Nouveau", altså begge deler. "Etat" fant jeg ut måtte bety "kategori" - her ny i motsetning til brukt. I min ordbok sto "état" for øvrig med aksent, men ikke på amazon.fr.

Først hadde jeg bare tenkt å kjøpe Le rapport de Brodeck, men så irriterte det meg at portoen ble mer enn bokprisen, så jeg tok med Les âmes grises også. Hva i all verden skal jeg med bøker jeg ikke kan lese? Ren nysgjerrighet. Siden disse to bøkene av Claudel er oversatt til norsk, kan jeg sammenligne, finne ut hva et og annet ord heter på fransk. Allerede ved å bestille disse bøkene på amazon.fr. har jeg lært litt, og større er ambisjonene ikke. Jeg har ingen forhåpninger om å trenge inn i den jungelen av aksenter og andre merkverdigheter som fransk fremstår som, men jeg kan surre litt rundt i utkanten av den.

Folk som har lest denne bloggen en stund, vil vite at jeg er opptatt av tilfeldigheter, eller ikke-tilfeldigheter - det som kalles synkronitet. Det begynte nok med en new age-klassiker jeg oversatte i sin tid, Den niende innsikt (som pussig nok er den av oversettelsene mine de fleste nevner). Som medlem av opptil flere kunstnerorganisasjoner (Norsk Oversetterforening og Norske Billedkunstnere) har jeg tilgang til en del kunstnerboliger rundt om i verden. Akkurat i dag fikk jeg, som billedkunstner, for første gang tilbud om en kunstnerbolig i Frankrike, i en liten by som heter Jarnac sørvest i landet. Veldig mye fransk på en gang, med andre ord. Men sikkert bare tilfeldigheter.