Lumen Christi

Fra påskefeiringen i den lokale katolske kirken (foto fra en artikkel i avisen Varden)




Det er ingen spøk å være katolikk i påsken. Den kristne religions viktigste høytid feires ganske intenst. Ideelt sett bør man feire alle messene fra palmesøndag til 1. påskedag fordi påskens liturgi utgjør en helhet, men så flink er man jo ikke alltid. I natt la jeg meg ved tretiden etter å ha feiret den to og en halv timer lange påskevigilien (vigilie = våkenatt), som begynte klokken 23 i går kveld og ble etterfulgt av fest i menighetslokalet (med vin, selvsagt - apropos vin så hadde jeg på forhånd drukket en veldig god amarone til lammesteken, og det ble vel kanskje et glass etter at jeg kom hjem utpå natten også).

Siden jeg har sluttet å skrive om religion i denne bloggen, kan man spørre om dette har noe med litteratur å gjøre. Og det har det. Under påskevigilien er det syv skriftlesninger foruten epistel og evangelietekst, med andre ord ni lesninger fra verdens mest kjente bok, Bibelen. Og da snakker vi selvsagt om klassiske, kjente tekster som har inspirert så vel forfattere som andre kunstnere til alle tider. Evangelieteksten er alltid beretningen om kvinnene som fant den tomme graven, i år fra Markusevangeliet.