Når vi kjøper en antikvarisk bok, hender det at den forteller en annen historie enn den inneholder, eller kanskje rettere sagt en historie i tillegg. Det er når noen har skrevet en hilsen i boken. I DETTE innlegget, for snart et år siden, nevnte jeg et selvopplevd eksempel på på det. DETTE innlegget i The Guardians bokblogg handler om det samme.
(Tilfeldig illustrasjon fra nettet.)
2 kommentarer:
ja, en inskripsjon gir boken et helt annet preg! jeg husker jeg var fascinert av dette da jeg var i ungdomsskolealder (eller kanskje yngre) og kjøpte bøker på loppemarked. Jeg fikk mange bøker med hilsner av typen "til eva fra tante kari", eller "god jul fra farmor og farfar". Jeg syntes alltid det var litt rart at noen kunne gi bort disse bøkene. hva ville tante kari eller farmor si? samtidig fikk boken en tilleggsdimensjon for meg: noen hadde (kanskje, kanskje ikke?) lest den før, noen hadde bladd i den. sidene var gulnet. det luktet høst.
En gang kjøpte jeg C.J. Hambros "De første studenter år" med en høyst personlig hilsen fra ...(trommehvirvel) ... selveste Carl Joachim Hambro! Jeg vil si at dét, i aller høyeste grad var verdt de femogtredve kronene jeg la la på disken. Boken var også god.
Legg inn en kommentar