Jeg innrømmer glatt at det er store hull i min lesing. Formodentlig er jeg ikke alene om bare å kjenne til en del sentrale forfattere og verk, uten egentlig å ha lest dem. Et av mine hull har så desidert vært Virginia Woolf. Da jeg nylig avsluttet lesingen av Philip Roths Mitt liv som mann, var meningen å gå løs på Philippe Claudels Brodecks rapport, som jeg har sett frem til. Men så ville leseskjebnen det annerledes, ofte er det bøkene selv som bestemmer, og Virginia Woolfs Jacobs rom falt i mine hender. En tittel jeg aldri hadde hørt om før jeg byttet til meg en del Woolf fra en oversetterkollega (Merete Alfsen).
Så nå leser jeg altså Virginia Woolf. Og jeg er fullstendig trollbundet. Så poetisk og mykt, og så skarpt og presist på samme tid. Så mange lag i teksten, fra de næreste sansinger til store filosofiske spørsmål, så elegant turnert, nærmest slentrende. Virginia Woolf gir meg den intense lesegleden jeg føler hver gang jeg synes jeg har funnet en forfatter som så å si har oppfunnet språket på nytt, eller rettere sagt bruker det på en måte jeg ikke har opplevd før. Det er som en åpenbaring hver gang. Og nå har jeg altså denne opplevelsen med Virginia Woolf.
12 kommentarer:
Det ville vært naturstridig om en mann med en så vakker japansk hage, ikke elsket Virginia Woolf.
:-)
Hvem er redd for Virgina Woolf?
Jeg, kanskje. Jeg har flere uleste Woolf-bøker i hyllene. Kom senest i går hjem med et nytt eksemplar til samlingen, kjøpt på Norlis billigsalg i gågata på Lillehammer: En uskrevet roman. (Noveller og kortprosa.)
Her er det nok mye å glede seg til! Eller grue seg, hvis man virkelig er redd for henne.
Ingenting å grue seg for!
Gled dere til mesterverket "Mrs. Dalloway" (fins for øvrig i en fin filmversjon med Vanessa Redgrave i hovedrollen) og "Til fyret".
Børge: Du sier kanskje noe. Dessuten ga kommentaren din meg en intens lyst på en tur til England for å se hagekunst.
Cyno og Anne C.W.: Ingenting å grue seg for, nei. Snarere tvert imot. Det er i hvert fall min konklusjon etter snart å ha lest min første bok av henne. Og jeg ser frem til flere. Takk for filmtips. Skal sjekke om Lovefilm har den.
Det eneste jeg har lest av Virginia Woolf er "Orlando" og da fulgte jeg like godt opp med å se filmatiseringen også.
Men jeg har merket meg at veldig mange bokbloggere anbefaler "Til fyret". Så den skal jeg lese en vakker dag...eller en gråværsdag.
Apropos hagekunst: Drar du til England, bør du se Vita Sackville-West og Harold Nicholsons hage på Sissinghurst
(http://www.nationaltrust.org.uk/main/w-vh/w-visits/w-findaplace/w-sissinghurstcastlegarden/). Kanskje du har hørt om hagen allerede? Vita var for øvrig en "nær" venninne av både Virginia Woolf og Violet Keppel Trefusis, og denne trekanten er det skrevet minst én bok om (og så har man jo boken om Vita og Harold: "Portrait of a Marriage" - den gikk som tv-serie i sin tid).
Anne C.W.: Det var særlig Sissinghurst jeg tenkte på.
Jeg er glad du liker Virginia Woolf, en av mine yndlingsforfattere. Men Jacobs rom har jeg ikke lest, det burde jeg jo gjøre.
Jeg kom hjem fra Norlis salg for to dager siden og hadde med meg Virginia Woolf`s "Flush". La den i posen (posesalg) bare fordi du anbefaler henne. Om boken i seg selv, eller forfatteren, vet jeg ingenting
Og nå har jeg den samme opplevelsen! Det er helt fantastisk. Jeg begynte med Jacob's room og The voyage out, de første romanene hennes, som jeg fant gratis for lesebrettet mitt. Så leste jeg Mrs. Dalloway, og nå To the lighthouse, men jeg vil lese alt, alt av henne! Gjerne på norsk også, når oversettelsene er så gode som dette. Det var mest dette med at engelsk var så tilgjengelig og billig eller gratis. Jeg tenkte meg at du hadde skrevet noe om Woolf, så jeg lette meg frem hit. Ha en fortsatt god kveld!
Strekker: Det var i 2009 jeg hadde dette innlegget, og ennå har jeg ikke fått lest mer Woolf. Takk for at du minnet meg på henne. Nå blir det sannsynligvis henne når jeg er ferdig med Kafka.
Ja, jeg så at det var gammelt, men regnet med at du får varsler ved nye kommentarer. Jeg har alltid lest raskt og slitt med å sette ned tempoet og nyte prosaen, men med Woolf får jeg det til. Likevel tror jeg at jeg må lese tekstene om igjen flere ganger i løpet av livet.
Legg inn en kommentar