9. juni 2009
Gabrielle Anwar, hva driver du med?
Jeg ser jo en del film og er kunde hos Lovefilm.no. Jeg er godt fornøyd med å leie DVD-er per post. Man kan ha filmene så lenge man vil, ikke noe stress med tilbakelevering og utvalget er brukbart. Da jeg var inne på nettsiden deres i dag og kikket på listen over nye filmer, ble jeg litt nysgjerrig på en grøsser som het Crazy Eights. Nå er ikke skrekkfilm min sjanger, så jeg vet egentlig ikke hvorfor. På www.imdb.com sto det følgende kommentar:
"I will keep this review as short as possible. If 0 or negative stars were available this movie would not have gotten this 1 star. It is worse than awful... i love movies, good or bad, i'll watch the whole thing and typically find a few things about it that i thought were interesting or at least done well. Not this time, this was pure garbage. The plot was simple the acting was terrible, and they call it a "horror" flick... maybe powder puff at best. I only wish that I could call redbox and have them send me a check for the $1.05 that this movie cost me to rent. Do yourself a favor and just go watch your lawn grow, i promise it will be more rewarding than watching this movie."
Følgelig havnet denne filmen ikke på min liste. Men på imdb oppdaget jeg at Gabrielle Anwar var med, en av mine yndlingsskuespillere. Navnet sier deg kanskje ingenting, men du har garantert sett henne i en svært kjent filmscene, nemlig tangoscenen i Duften av kvinne (Scent of a Woman) med Al Pacino (som innbrakte ham en velfortjent Oscar som beste skuespiller). Hvis jeg skulle satt opp en liste over de ti beste filmscenene jeg vet om, ville denne scenen hatt sin selvfølgelig plass, og det gjelder nok flere enn meg. Kvinnen han danser med, Donna, spilles altså av Gabrielle Anwar. Hun gjør også en glimrende rolle som Dagney i Things to Do in Denver When You’re Dead, sammen med Andy Garcia, samt at hun har en rolle i TV-filmatiseringen The Tudors, som jeg nå fikk lyst til å se. Synd hun skal kaste bort talentet sitt på dårlige grøssere.
Om Gabrielle Anwar kan du lese HER på Wikipedia og HER er den berømte tangoscenen. Det ligger mange versjoner av denne på nettet, men dette er den beste jeg har funnet, fordi den har med hele scenen, ikke bare selve dansingen. (De fleste av disse snuttene er sikkert lagt ut av menn, og de skal jo ifølge myten ha en tendens til å hoppe over forspillet.) Men opptakten hører i høy grad med, som her. (For dem som ikke skulle kjenne filmen, gjør jeg oppmerksom på at Pacinos rollefigur, den førtidspensjonerte oberstløytnanten Frank Slade, er blind. Det fremgår jo av scenen, men det kan være greit å vite det helt fra begynnelsen av.) Tangoen er «Por una cabeza», en standardlåt som finnes på mange tango-CD-er.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
-
Statens kunstnerstipend er tildelt. På DENNE siden er det lenker til listene over både kunstnerstipender og garantiinntekter. Flere i det l...
-
"Hvis man leser en bok som gjør jævla sterkt inntrykk, gir man jo faen i om forfatteren har skrevet flere bøker. Reisen til nattens en...
4 kommentarer:
Vakkert. Gripende!
*ler* Det var jo en flott review... tror neppe jeg kommer til å se den filmen.
Men jeg liker Gabrielle Anwar da... spesielt i serien Burn Notice som nettopp starta på sesong 3 :D
Du er nok ikke den eneste som har falt pladask for denne scenen vil jeg tro; den karismatiske Pacino og den vakre Anwar i stemningsfullt samspill, - men jeg irriterte meg alltid over jyplingen O'Donnell. Bleikfis!
Men for filmens balanse og kontrast var han sikkert et klokt valg av regissøren.
At søte skuespillerinner (med talent!) kaster bort tiden med å befatte seg med halvsleske og bent frem, dårlige skrekkfilmer, er hele 60/70-tallet en levende dokumentasjon på. Bare let opp f.eks. Soledad Miranda, Marie Liljedahl, Britt Ekland, Ursula Andress, Martine Beswick - ok, kanskje ikke Oscar-kandidater, men det er nå bare en kunstig målestokk. Lenge leve de filmene! Hehe. I motsetning til deg liker jeg denslags. For å si det med Oscar Wilde: Min smak er såre enkel - jeg er alltid tilfreds med det beste.
Husker at Anwar hadde et par scener sammen med Alfred Molina i Dusan Makavejevs "Manifesto" som var litt uggene (hun spilte en purung jente som tvinnet Molinas halvgamle gris rundt lillefingeren), og dessuten var hun jo med i Abel Ferraras "Body snatchers" (ikke akkurat Ferraras største øyeblikk) ... Fin skuespiller.
Legg inn en kommentar