Jeg bruker bare sykkel i Berlin, her er jeg på hjørnet av Kurfürstendamm og Fasanenstrasse, fotografert med eget kamera av en velvillig forbipasserende engelsk turist som lot seg sjanghaie til oppgaven. Berlin er stinn av turister, også i november, ikke minst på et så sentralt sted som Kurfürstendamm med alle sine eksklusive butikker og Europas største varemagasin KaDeWe. Særlig engelsk, skandinaviske språk og russisk hører man mye av.
En av grunnene til at jeg dro til Ku'damm i dag, var for å fotografere denne plaketten på adressen Kurfürstendamm 217 (jeg visste om den fra før, men hadde ikke noe bilde). Her bodde altså Robert Musil noen år mens han skrev på sitt store verk Mannen uten egenskaper, et ikke fullført romanprosjekt som regnes som et av 1900-tallets mest betydningsfulle, men som har den spesielle skjebne, er det vel neppe å ta munnen for full å påstå, at nesten ingen har lest det. Han nevnes ofte sammen med Joyce, Kafka og Proust. Alle regnes som meget betydningsfulle, alle etterlot seg mer eller mindre ufullførte verk, og like ufullført er lesingen av dem, for de fleste leseres vedkommende. Men kjenner dem gjør vi alle. Ikoner, kan man antagelig trygt kalle dem. Se for øvrig DETTE tidligere innlegget.
Når det gjelder ufullført lesing av disse fire, er jeg sikkert ganske typisk. Jeg har riktignok lest Joyces Ulysses (og blogget om det), men jeg har ikke lest Kafka skikkelig, jeg har ikke lest Proust og jeg har ikke lest Musil. Alle disse fire forfatterne er rikt representert i mine hyller, med sine hovedverk, så det er ikke dèt det står på. Men det er jo en stor jobb å lese dem, da. Lett å gå lei underveis, det tror jeg mange må innrømme. Det er i hvert fall min erfaring med Kafka, som jeg tross alt har begynt på flere ganger. Proust og Musil har jeg bare bladd i. Foreløpig. For det er nok også ganske typisk at dette er forfattere man hele tiden tenker at man skal lese.
Om Robert Musil vet jeg ikke stort, han var utdannet offiser og ingeniør og ofret så vidt jeg vet en trygg karriere til fordel for et temmelig magert utkomme som forfatter. Han valgte å være tro mot sitt litterære kall. Ingeniøren Musil ville ingen ha snakket om i dag. Forfatteren Musil er i dag et kjent navn i litteraturhistorien, lest eller ikke lest. At Musil bodde her på Kurfürstendamm til nettopp året 1933, er kanskje ikke tilfeldig - han hørte til de forfatterne som ble svartelistet av nazistene og rømte først til Østerrike og deretter til Sveits, hvor han døde.
5 kommentarer:
Hm, hvordan kan et romanprosjekt være ett av sitt århundredes mest betydningsfulle om det knapt nok er blitt lest? Hva ligger i "betydningsfull" i denne sammenhengen?
Dernest: Kafka bør leses på originalspråket. Om du er noenlunde oppegående i tysk, finnes det knapt noe vakrere å lese.
mannunderveis: Akkurat det spørsmålet angående Musil har jeg faktisk også stilt meg. Og Kafka på originalspråket er sikkert en god idé.
Også Fasenenstrasse er en litt 'litterær' gate, for her bor nemlig protagonisten i Philip Kerrs Berlin-trilogi, som altså er hardkokt krim, henlagt til Berlin i 1930-årene. Den går for å være god i sin sjanger.
Rekker du det før du skal hjem, kunne du kunne sykle til Nollendorfstrasse og ta bilde av plaketten på husveggen der Christhoper Isherwood bodde i 1929-33. Han skrev to bøker fra Berlin; en av dem er som kjent grunnlaget for musikalen/filmen Cabaret.
Fine bilder, som alltid i din blogg! (bloom)
Du må ha befunnet deg like ved hotell Kempinski(var det ikke det hotellet het?), der jeg bodde for to år siden. Eneste gang jeg har vært i Berlin, men det frister til gjentagelse. Ikke minst etter å ha lest blogginnleggene dine.
bloom: Merker meg navnene og stedene til senere. Fasanenstrasse rommer jo også Literaturhaus Berlin.
Lille søster: Hotel Kempinski er kjent og fornemt. Hyggelig hvis bloggingen min kan inspirere til flere Berlin-besøk.
Legg inn en kommentar