7. november 2009

Turrapport





Hva er vel bedre enn å komme seg tidlig ut i skogen en regntung novembermorgen? Spørsmålet rommer ikke det minste ironi, men en realitet for en hard-core gåer som meg. Egentlig hadde vi (dvs. bikkja og jeg) tenkt oss til femhundremeterstoppen i dag (Vealøs), men der skulle det være et eller annet slags løp, så vi valgte et annet terreng i stedet hvor vi ikke har vært siden sist vinter, et nydelig kultur- og skogslandskap. En ås er det der også, men den er ikke mer enn litt over tre hundre meter. Men bratt, sånn som vi liker det. Men først går vi på en sti over gamle beitemarker og setervoller. Det gamle sommerfjøset på bildet er så vakkert, synes jeg. Klassisk enkel, funsjonell arkitektur. Det har selvfølgelig ikke vært brukt på mange år og står nå nærmest til nedfalls. Synd. (Hull i taket, som man ser. Da går forfallet fort.)





Jeg var forberedt på å gå i regn i dag. Det var imidlertid oppholds, men grått og fuktig. Det gir en praktfull senhøstsymfoni av dufter og farger. Det er svært fuktig på bakken også nå, og veien opp til åsen var rene bekkefaret. Eller gjørmefaret, rettere sagt, som det fremgår av bildet. Videre oppover i bratthengene var det så sleipt at det var vanskelig å holde seg på beina.








Og sånn så jeg ut på beina da jeg kom hjem. Bukser: Bergans Breheimen II (nylig innkjøpt for vintersesongen). Støvler: Forsvarets marsjstøvel M77. Støvelen er ikke vanntett, men det gjør ikke noe å bli våt på beina så lenge man går intensivt. Da holder man varmen uansett. Disse støvlene kan brukes hele året, bortsett fra i den mest intense sommervarmen. Da blir det dårlig lukt i dem, og det vil man ikke ha. Temperaturen reguleres med såler og sokker. Denne støvelen gir et kjempegodt grep på underlaget, er relativt lett og veldig god å gå med. En enkel lærstøvel, ikke noe Gore-Tex her. Dermed ikke vanntett, men til gjengjeld lagd for å tørkes hardt og brutalt ved en feltovn eller annen varmekilde. (Denne støvelen egner seg jo godt til gatebruk/street style også, jeg ser en del unge mennesker som går med den. Tror forresten Dr. Martens (og sikkert flere andre) har en modell som er svært lik.) (Dette avsnittet skulle jeg nesten hatt på motebloggen min, som finnes HER, men som jeg ikke klarer helt å komme i gang med fordi jeg ikke finner den rette formen. Men det kommer vel.)

5 kommentarer:

Odette de Crécy sa...

Jeg har også lagt noen slike turer bak meg nå - og har flere i vente.
Men det er ikke lysten som driver meg, det er ren plikt.
Og hvem pålegger meg disse pliktene?
Jo, det klarer jeg fint selv.
Så da kan jeg vel heller ikke klage.

Anonym sa...

Det er jo rene poesien, dette. Du skriver: "En ås er det der også" Ville det være helt unaturlig for deg å skrive: "En ås er der også"? Jeg bare lurer fordi jeg selv skriver det av og til. Det gir en litt gammelmodig stil.

Jørn Roeim sa...

Odette: Jeg vet ikke helt om jeg er enig i ordet plikt i denne forbindelse, selv om jeg har en hund som trenger tur. Forresten kan det vel ligge en lyst i plikten også? Men plikt eller hva man skal kalle det - selvpålagt er det så absolutt.

Livetleker: "En ås er der også" ville jeg nok ikke skrevet. Men jeg tror kanskje du misforstår litt. Slik du leser setningen, legger du antagelig trykket på "ås". Mitt trykk ligger på "der" fordi vi gikk på et annet sted med en annen ås enn først tenkt.

IHa sa...

Neste gang du går der må du gå inn i sommerfjøset å lukte. Gamle sommerfjøs lukter såååååååååå godt!!!!

Anonym sa...

Les hele bloggen, ganske bra