28. november 2009

Tur- og hagerapport







Til tross for at det var morsomt å være i Berlin, og ikke minst å sykle der, og til tross for at jeg langt fra betrakter meg selv som noen typisk nordmann, lengtet jeg intenst etter det vante turmønsteret mitt i norsk natur. Lukten av granskog, faktisk, enda så vakkert jeg synes det er med løvtrær. Men jeg bruker jo denne naturen ganske intenst da, hver eneste dag.
I dag var Billie og jeg oppe på femhundremeterstoppen igjen, for 64. gang denne sesongen. Det over hundre og seksti meter høye Vealøstårnet har nå fått sin tradisjonelle julepynt og fremstår som et gigantisk juletre på avstand. Sånn ser tårnet ut i mørket nå, sett på seks og en halv kilometers avstand. (Foto: Ernst Vikne)








Ikke enden av regnbuen, akkurat, men kanskje en slags variant. Billie studerer juletrebelysningen på nært hold. Det er tidlig lørdag morgen, dagslyset har ikke helt fått overtaket ennå.







Her er litt av utsikten vi blir belønnet med fra toppen. Folk klager så fælt over november og mørketid. De legger visst ikke merke til at november byr på sine helt egne estetiske og sansemessige opplevelser, som den friske angen av barskog og rå fuktighet som preger naturen akkurat nå.









Jeg trenger forresten ikke gå langt for å nyte november - dette bildet er tatt gjennom kontorvinduet mitt og viser den nederste snippen av min egen hage og naboens trær på den andre siden av jernbanelinjen. Dette er ikke dystert, det er jo utrolig vakkert! Har forresten tenkt å ta en skikkelig økt i hagen i ettermiddag, med denne flotte høsten kan hagesesongen vare til jul!





Det er ikke noe som gror nå, selvsagt, men jeg raker løv, rydder, beskjærer, bygger litt om, flytter busker, legger opp noen nye tørrmurer. Fjerner en del av tujahekken. Jobber med spade, rive, spett, trillebår og motorsag. Forbereder neste års sesong, rett og slett.
Furua på bildet er egentlig ganske skulpturell - ser nærmest ut som en diger bonsai - men staudene som sto under, hadde tatt overhånd og ødela det visuelle inntrykket. Nå fjerner jeg staudene og skal lage et arrangement med mosegrodde steiner sånn at treet og dets nærmeste omgivelser får et japanskaktig preg. Men det er mye arbeid!




Et lite farvel til dagen fra den japanske hagen, der en av lyktene står og lyser for seg selv etter hvert som mørket senker seg.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Velkommen hjem.

Jørn Roeim sa...

Takk!

Sesselja sa...

Jeg får fred i sjelen av å se bilder fra hagen din (så lenge jeg klarer å fortrenge min egen neglisjerte hageflekk).

Odette de Crécy sa...

Jeg har også hatt noen fantastiske turopplevelser i november, faktisk.
Men ... når tåka kommer sigende og hjemturen blir lang, virker turgleden like innkapslet som milten.