Wer den Dichter will verstehen
muss in Dichters Lande gehen.
Goethe, fotografert av meg i Berlin nylig.
Søren i Sørens bogblog spurte i DETTE innlegget etter gode innledningssitater. Jeg trodde først han mente åpningssetninger og refererte til DETTE innlegget i min egen blogg.
Men det Søren var ute etter, var altså sitater av den typen som mange forfattere setter først i boken som et slags motto. Det har jeg ikke sett noen blogge om før, så jeg tok en rask tur i egne hyller og høstet følgende:
Her hvor menn må lytte ved hverandres klagemur, hvor alder skaker grå og glisne hår, hvor ungdom blekner i en dødningdans, hvor bare det å tenke er en kniv, i sorgens åpne sår ...
John Keats: Ode til en nattergal, gjendiktet av André Bjerke
Philip Roth: Hvermann
Da jeg nå engang ikke var i stand til å gjøre menneskene mer fornuftige, var jeg lettere lykkelig på avstand.
Voltaire
Thomas Bernhard: Trær som faller
Jeg er ingenting, jeg vet det, men jeg setter sammen mitt ingenting med litt av hvert.
Victor Hugo: Le Rhin
Philippe Claudel: Brodecks rapport
Flermannsstyre er ikke til gavn; en enkelt får styre, én være konge.
Homer: Iliaden
Conn Iggulden: Ulven fra steppene
Sannheten, den bitre sannhet.
Danton
Stendhal (Henri Beyle): Rødt og svart
Det er en mann uten betydning for noe fellesskap; et individ, så vidt det er.
Céline: L’Église
Jean-Paul Sartre: Kvalmen
Den viktigste og vakreste av naturens egenskaper er bevegelsen, som uavlatelig holder den i gang; men denne bevegelse er ikke annet enn den evige konsekvens av forbrytelser, den kan bare holdes ved like ved hjelp av forbrytelser.
D.A.F. de Sade
Lawrence Durrell: Clea
Wer den Dichter will verstehen
muss in Dichters Lande gehen.
Goethe
J.M. Coetzee: Ungdom
Flere eksempler mottas med takk!
PS: Som en av kommentatorene gjør oppmerksom på, kalles et sitat som brukes
som motto på denne måten, enten først i boken eller foran et kapittel, for en epigraf.
22 kommentarer:
Regarde de tous tes yeux, regarde
Jules Verne, Michel Strogoff (Mer kjent som «Tsarens kurer» på norsk)
Sitert av Georges Perec i «La Vie mode d'emploi».
"Det er ikke sannheten som gjør mennesket stort, men mennesket som gjør sannheten stor"
Konfusius
*
"Bare de som tar med ro det folk eller i verden er opptatt av, kan være opptatt av det folk ellers tar med ro."
Chang Ch'ao
Forfatteren Lin Yutangs innledende sitat i boken "Smilende livskunst" (1963), oversatt av Hans Krag og Ronald Arentz. Originalens tittel "The Importance of Living" (1938)
-
"Ja, dette kan nok bli godt med tiden.
Det mangler bare noen små feil,
for å bli riktig godt."
Edvard Munch 1863-1944)
fra boken "Historien om Edvard Munch" (1993) av Kjetil Bjørnstad
Et til ...
"Etthvert menneske som svikter det spørsmål vår subjektivitet stiller til tiden og tiden stiller til vår subjektivitet - er selve det sted der det totalitære begynner."
Stein Mehren i "Vår tids bilde som entropi og visjon" (1978)
fra Kai Østbergs doktoravhandling "Flyktige evigheter. Lojalitetsbånd og sivilisering i Aix-en-Provence og den franske revolusjons verden, 1775-1815." (2004)
Jeg tror slike åpningssitater kalles epigrafer.
"Naturen kjenner ikke til utryddelse; alt den kjenner til er forandring. Alt vitenskapen har lært meg, og fortsetter å lære meg, styrker min tro på at vår åndelige eksistens fortsetter etter døden."
Wernher von Braun (Peker til Wikipedia)
Sitert av Thomas Pynchon i Gravity's Rainbow (1973)
Originaltekst fra boken, siden jeg ikke er mye til oversetter:
"Nature does not know extinction; all it knows is transformation. Everything science has taught me, and continues to teach me, strengthens my belief in the continuity of our spiritual existence after death."
Il est aussi raisonnable de représenter un espèce d'emprisonnement par une autre que de représenter n'importe quelle chose qui existe réellement par quelque chose qui n'existe pas.
Daniel Defoe (den eksakte kilden angis ikke).
Sitert av Albert Camus i «La Peste».
Jeg setter W.B. Yeats høyt, og i Nadine Gordimers roman "The Lying Days" er epigrafen dette korte diktet av Yeats:
"Though leaves are many, the root is one;/Through all the lying days of my youth/I swayed my leaves and flowers in the sun;/Now I may wither into the truth."
Legg inn en kommentar