Tar jeg ikke feil, må dette bildet forestille Mitja Karamasov etter at han er blitt arrestert for mordet på faren. Akkurat her er jeg i lesingen nå. Bildet er hentet fra DETTE franske nettstedet med en oversikt over filmatiseringer av Dostojevskij.
Da jeg begynte på bind 2 av Brødrene Karamasov over nyttår, skal jeg innrømme at jeg holdt på å gi opp. Teksten forekom meg så tung, beskrivelsene så omstendelige, at jeg spurte meg selv: Gidder jeg dette? Skal jeg virkelig bruke tid på dette? Lesingen tok jo så lang tid at den fortrengte all annen lesing. Men heldigvis ga jeg ikke opp. Selvsagt gjorde jeg ikke det. Fordi Brødrene Karamasov er et så sentralt verk i verdenslitteraturen at jeg vil ha lest det, men først og fremst fordi det tross alt gir så mye tilbake for den tiden jeg bruker på det. Jeg får bare godta at jeg ikke kan lese så raskt som jeg pleier. Jeg får heller ta små "avstikkere" innimellom, som da jeg leste en liten bok av Stefan Zweig nylig.
Nå holder jeg på med en annen avstikker, som jeg noe kryptisk omtaler som "et ikke navngitt leseprosjekt". Det dreier seg om en oversatt roman som kommer på norsk om en måneds tid. Det er en bok jeg har sett frem til, og da jeg kontaktet redaktøren for å forhøre meg litt om den med tanke på å skrive et blogginnlegg, endte det med at hun sendte meg hele boken i 2. korrektur. Jeg leser den altså i form av en utskrift, hvor teksten er ferdig satt og ombrukket, slik at de to boksidene som fremkommer på hver A4-side i utskriften, ser akkurat ut som de kommer til å gjøre i den ferdige trykte boken. Jeg er med andre ord den første vanlige leser som leser denne boken på norsk. Det føles unektelig litt privilegert. Og så skal jeg blogge om den rundt lanseringstidspunktet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar