Merethe Lindstrøm

Merethe Lindstrøm har fått Nordisk Råds litteraturpris for sin siste roman, Dager i stillhetens historie. Det er første gang på 25 år at en norsk kvinnelig forfatter får prisen (den forrige, og første, var Herbjørg Wassmo).

Prisen er sikkert vel fortjent, og jeg gleder meg med Merethe Lindstrøm. En triumf både for forfatteren personlig og for norsk litteratur. Jeg har ikke lest denne boken, og jeg spør meg selv om jeg har lest noe av Merethe Lindstrøm i det hele tatt. En titt i bokhylla viser at jeg ikke har noen bok av henne. Et søk her i bloggen forteller at jeg har omtalt henne én gang i forbindelse med at jeg leste en av hennes forrige bøker i 2008, novellesamlingen Gjestene, som hun visstnok også ble innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris for. Som det fremgår av innlegget (HER), var jeg ikke begeistret for denne boken. Intervju med Merethe Lindstrøm i Aftenposten HER.

«Jeg er en av de forfatterne som ikke har hatt så mange lesere. Det er umulig å si hva som skjer eller om det skjer noe etter jeg har fått Nordisk Råds litteraturpris. Men jeg håper helt klart at flere vil lese bøkene mine,» sier Lindstrøm blant annet. Det gjenstår å se. I DENNE reportasjen på nrk.no er Marta Norheim tydeligvis litt skeptisk til at det vil skje: «Folk vil ikke gå mann av huse for å skaffe seg romanen, men prisen vil bli lagt merke til både i og utenfor Norden, sier Norheim.» Med det sikter hun kanskje til at Lindstrøm nok aldri har befunnet seg på en bestselgerliste. Det må være et kvalitetstegn, tenker jeg, i en tid da kommersialismen også preger litteraturen. Vidar Kvalshaug uttrykker det slik i en kommentar i Aftenposten: "Hun driver med kunst, ikke brukslitteratur."

Hva med meg, tenker jeg. Kommer jeg til å lese den prisbelønte romanen? Kommer jeg til å gi Lindstrøm en sjanse til, i all vrimmelen? Kanskje, kanskje ikke. Men det er uansett første gang på mange år at jeg virkelig legger merke til hvem som får denne prisen.