Deep reading

En artikkel  i Morgenbladet i dag, om multitasking, fanget interessen. Den handlet nemlig også om lesning. Jeg gjengir et stort utdrag nedenfor. Artikkelen i sin helhet finnes HER. Den er skrevet av Lone Frank, vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen.


"Vi lever i en tid som skriker etter innovasjon. Men måten vi i økende grad lever på, går imot alt det vi vet om hva som er kreativitetens grunnlag. Nye og originale ideer oppstår ikke uten råvarer – altså kunnskap – eller i en kakofoni av innkommende beskjeder. Tvert imot viser all forskning at det kreves en fase av mental lediggang – ro, fred og fravær fra distraksjon, med andre ord. Og når ideene endelig har meldt seg og man skal ta kritisk stilling til dem, velge ut og omsette dem i praksis, ja, da er det fremfor alt beinhard og utholdende konsentrasjon som gjelder. 

«Jo mer du multitasker, jo mindre veloverveid blir du; jo dårligere i stand til å tenke og til å resonnere deg ut av et problem», konstaterer John Grafman, kognisjonsforsker ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke, i boken Grown Up Digital. Og han argumenterer med at tenkningen i det sterkt multitaskende samfunnet blir mer og mer konvensjonell og i mindre grad preget av nye og originale løsninger. 

 Noe av det samme er Patricia Greenfield inne på, hun er utviklingspsykolog ved University of California i Los Angeles. I tidsskriftet Science gjennomgikk hun i 2009 et halvt hundre undersøkelser av hvordan ulike medietyper påvirker vår intelligens og innlæringsevne. Overordnet kan man konkludere at alle medier skjerper visse evner, mens de får andre til å svinne bort. Internett og diverse andre skjermmedier øker brukernes visuospatiale evner, altså evner til mentalt å rotere ting i tre dimensjoner. Til gjengjeld går det nedover med verbale kapasiteter og annen grundigere og dypere bearbeiding, som ifølge Greenfield understøtter evnen til «veloverveid tilegnelse av viten, induktiv analyse, kritisk tenkning, fantasi og refleksjon». 

Dette er artig nok evner som oppøves av den håpløst gammeldagse boken. Der nettet, med dets lenker, fører leseren hit og dit, og stimulerer leseren til å søke distraksjonen, innebærer lesning av bøker at oppmerksomheten trenes opp. Deep reading, som man kaller det, altså konsentrert og uavbrutt lesning over lengre tid, faller ikke naturlig for homo sapiens. Med en evolusjonær fortid på savannen, med dens fiender og farer, er vi nettopp disponert for et skiftende fokus. Men den dype lesningen åpner for dypere tenkning. Nyere skanningsstudier peker på hvordan fiktive situasjoner løpende blir simulert i leserens hjerne og integrert med vedkommendes egne erindringer og erfaringer. Det er snakk om en seriøs kognitiv work out. 

 Spørsmålet er om boken og den dype lesningen har en fremtid under multimediasykens herjinger. «Jeg kan ikke lenger få studentene mine til å lese hele bøker», klaget Katherine Hayles, professor ved Duke University, for noen år siden i et foredrag for en gruppe universitetskolleger. Utsagnet er selvfølgelig trist uansett hvilke studenter det er snakk om, men det blir særlig rystende når man tenker på at Hayles underviser i engelsk. De bokredde studentene er litteraturstudenter."