Et eget rom

Som mer eller mindre faste lesere av denne bloggen sikkert har fått med seg nå, dukker det hver dag opp et nytt sitat øverst til venstre. Sitatet er  hentet enten fra litteraturen eller handler om den på et eller annet vis. Dermed har man et incitament for å oppsøke denne bloggen daglig, men denne sitatspalten er selvfølgelig også et vitnesbyrd om min egen forkjærlighet både for å lese generelt, og for gode sitater spesielt. Med et godt sitat menes vanligvis et utsagn med aforistiske egenskaper, altså poengtert og inneholdende en sannhet (uten dermed nødvendigvis å inneholde Sannheten med stor s - alt er relativt).

 Dagens sitat kan vel sies å være et av de mest kjente innen den litterære verden; Virginia Woolfs utsagn om at en kvinne må ha et eget rom for å kunne skrive. "Intellektuell frihet står og faller med materielle ting. Poesi står og faller med intellektuell frihet, Og kvinner har alltid vært fattige, ikke bare i to hundre år, men fra tidenes morgen." Ingen romantiske forestillinger om den fattige kunstner der i gården, med andre ord. Sitatet er hentet fra hennes berømte essay med tittelen Et eget rom, som nå nylig er kommet i ny oversettelse på norsk, sammen med essayet Tre guineas, som ikke tidligere har vært oversatt. Disse to essayene er, ifølge bokas baksidetekst, Virginia Woolfs viktigste feministiske og politiske tekster. Den førstnevnte hevdes sågar (ifølge Financial Times) å være kanskje den mest innflytelsesrike sakprosateksten skrevet av en kvinne i dette århundret (dvs. 1900-tallet).

 Mer fra baksideteksten: "Den feministiske klassikeren Et eget rom er en nøkkel til Virginia Woolfs forfatterskap. Essayet er basert på en forelesning om kvinner og litteratur holdt i Cambridge i 1928. Det er en kraftfullt innlegg for kvinners behov for økonomisk uavhengighet og personlig frihet, ført i pennen med Woolfs særegne stilistiske letthet og eleganse. Tre guineas ble utgitt tre år senere, og er et brennende engasjert antikrigsskrift og et polemisk innlegg og sammenhengen mellom militarisme og patriarkalske strukturer."

 Eget eget rom/Tre guineas kom på Pax nå i 2012, og er altså helt fersk. Pax skal ha ros for sin bevisste satsing på Virginia Woolf. Takket være dem er så vidt jeg kan skjønne mer eller mindre hele Woolfs forfatterskap nå oversatt til norsk. Og utmerket oversatt dessuten, av min kollega Merete Alfsen, som er så snill at hun gir meg Woolf-oversettelsene sine; Et eget rom/Tre guineas fikk jeg da vi begge var på årsmøtet i Norsk Oversetterforening nå for et par uker siden. Jeg må innrømme at Woolfes hovedverker, romanene Mrs Dalloway og Til fyret, fortsatt står på venteliste hos meg og utgjør et av de altfor mange hullene i min lesing av verdenslitteraturen. Men det er som kjent godt å ha noe å se frem til.

 Illustrasjonen til dette innlegget er forsiden på Hilde Hagerups Woolf-biografi i Gyldendals IKON-serie med biografier skrevet for barn- og ungdom. Hagerup fikk nylig Kulturdepartementets pris for denne i klassen for sakprosa (barne- og ungdomsbøker 2011), ved samme anledning som jeg selv fikk oversetterprisen. Omslagsillustrasjonen er håndkolorert av designeren Jesper Egemar.

Min beholdning av Woolf:

Mrs Dalloway (hft, Penguin Modern Classics 1976)
Mrs Dalloway (hft, Gyldendal 1998, overs. av Kari Risvik)
Til fyret (innb., De norsk Bokklubbene/Verdensbiblioteket)
Indiskresjoner og andre essays (innb., Pax 2002)
En uskrevet roman (innb., Pax 2005)
Orlando (hft, Pax 2005)
Jacobs rom (innb., Pax 2008)
Et eget rom/Tre guineas (innb., Pax 2012)
Bjørg Vindsetmo: Virginia Woolf (Gyldendal 1997)
Hilde Hagerup: Virginia Woolf (Gyldendal 2012)

Bortsett fra Mrs Dalloway er alle oversettelser ved Merete Alfsen.