Nå er det strengt tatt ikke sommer ennå, men temaet sommerlesing dukker alltid opp på denne tiden, og særlig nå da varmen allerede har kommet sommeren i forkjøpet. Sommerlesing har forøvrig fått et eget ord, sommerlektyre, som illustrerer at sommeren etter manges mening er tiden for lett lesing.
Jeg liker ikke ordet "lektyre", og som jeg har vært inne på i tidligere sommere her på bloggen, har jeg ikke behov for lettere lesing om sommeren. Lesingen går sin gang året rundt for meg, og sommeren utpeker seg ikke som noen egen periode lesemessig sett.
Derimot vil jeg gjerne spørre mine lesere: Hvilken bok er for deg den ultimate sommerboken? Da mener jeg en bok som foregår om sommeren. Selv klarer jeg ikke å bestemme meg for om det er Sigurd Hoels Syndere i sommersol eller Gunnar Larsens I sommer. Men jeg tror jeg heller til sistnevnte.
"En mann som skriver så godt og klokt og som skriver om to mennesker som blir forelsket i hverandre i en ramme av sommer og åpen livshengivelse, godtar man gjerne uten videre og inntil videre. Vi kommer sikkert til å møte forfatteren på ny, nesten like sikkert i boken som i avisen," skrev Ronald Fangen da Dagbladets nyhetsredaktør i 1932 overrasket med å debutere som forfatter med denne skjønne romanen om et erotisk sommereventyr. Boken ble for mange skjellsettende; den var så uvant i form og innhold, sjelden hadde man sett kjærligheten skildret slik som her." (Fra baksideteksten på Lanterne-utgaven)
Jeg kan jo med det samme godt innrømme at Gunnar Larsen er en av mine favoritter i norsk litteratur. Og underkjent, etter min mening.
Men hvilken er din sommerbok?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar