Om å kjøpe bøker

Disse og én til kunne skaffes fra egne hyller





Er det en lykke å kjøpe bøker? (se innlegget nedenfor). Tja, jeg vet ikke. Jeg kan ikke si at jeg generelt får noe kick av å kjøpe ting, jeg blir snarere litt nervøs hver gang jeg bruker penger på noe. Men ifølge regnskapsføreren min kjøper jeg bøker for cirka tredve tusen i året, så det blir jo en del, selv om aviser og tidsskrifter så vidt jeg vet også er inkludert i dette tallet.

Om jeg kanskje ikke er helt enig i påstanden om at det er en lykke å kjøpe bøker, mener jeg i hvert fall at det er en lykke å eie dem. Og jeg har mange, flere enn jeg har bokhylleplass til, og etter hvert også flere enn jeg har oversikt over. Dette medfører at jeg ikke alltid finner bøker, og at jeg av og til kjøper bøker jeg har fra før. Mangelen på orden og oversikt plager meg litt. I ni av ti tilfeller kan jeg gå rett til riktig hylle eller bunke, men det hender også at jeg må foreta langvarige leteaksjoner. Irriterende når man bare skal slå opp noe i en bok. Det verste er at jeg egentlig ikke har mer ledig veggplass å etablere nye bokhyller på. Man skal jo tross alt ha litt andre ting på veggene enn bøker. Løsningen blir antagelig å etablere et magasin på loftet. Problemet er bare at da må jeg først tømme de bokhyllene jeg har der, for jeg har nemlig en masse hyller og bøker der fra før. De er imidlertid fylt av skrot, dvs alskens verdiløse bøker, «bunnfall» fra den gangen jeg drev antikvariat. Ruklet må altså ut før mer lødige bøker kan komme inn. Et stort prosjekt. Men en fin oppbevaringsplass er det. Riktig nok er loftet iskaldt om vinteren, men det er tørt. De bøkene som står der nå, har i hvert fall klart seg fint i mange år.

En ting er sikkert: Hylleplassmangel hindrer meg ikke et øyeblikk i å kjøpe nye bøker. Og siden jeg har et ganske stort hus, kan jeg ikke klage over plassmangel generelt. I nødsfall har man jo alltid gulv, bord og andre tilgjengelige flater. Også det innen en viss grense, selvsagt. Eller kanskje ikke? Bøker og kunst kan man liksom ikke få for mye av, for i motsetning til de fleste andre gjenstander, gir de jo noe hele tiden. For et rom overfylt av bøker virker da mer sjarmerende enn shabby?

 Før gikk jeg mye i bokhandler og antikvariater. Nå foregår så godt som alle innkjøp på nettet. Jeg hører ikke til dem som beklager dette, snarere tvert imot. Bokhandlere og antikvariater er nå tilgjengelige på en helt annen måte enn før, på mitt eget skrivebord, bare med noen tastetrykk.

Bare denne uken har jeg bestilt bøker fra fire forskjellige bokhandler og antikvariater i fire forskjellige land. Det er jo aldeles praktfullt. De fleste av disse bøkene skal riktignok ikke til meg selv; jeg driver og skaffer bøker til en ung person som skal studere antikkens verden, det vil si gresk og romersk kultur med hovedvekt på historie, litteratur og mytologi. Mange av bøkene må skaffes antikvarisk, men fem av de femten bøkene på pensumlisten kan leveres fra mine egne hyller, noe som understreker viktigheten av å ha mye (boksamlingen min kunne fint danne grunnstammen i et antikvariat). Og jeg må jo innrømme det er faktisk moro å finne alle disse bøkene, både lete frem dem jeg har selv og å kjøpe de resterende på nettet.

Jeg vet fortsatt ikke om jeg vil gå så langt som til å si at det å kjøpe bøker er en form for lykke, men siden det å ha dem så absolutt er en lykke, og siden man jo må kjøpe dem før man kan ha dem, så ...