Den reisa som forandrar oss

Noe som ofte forundrer meg som leser, er hvor vanskelig jeg av og til har for å finne ut hva jeg skal lese når jeg er ferdig med en bok. Det skyldes jo ikke mangel på bøker. Slik jeg opplever det skyldes det heller ikke valgets kval fordi det er så altfor mange som jeg gjerne skulle ha lest. Jeg tror det mer kommer av et behov for å finne den rette boken. Den kan det av og til ta litt tid å finne.

Som nå. Jeg var ferdig med én bok, men det var ingen klar kandidat til den neste. I slike tilfeller prøver jeg å bruke litt tid og la boken komme til meg. Den kan komme fra egne hyller, fra biblioteket eller fra bokhandelen. Og den kom.

I et innlegg nylig fortalte jeg om et bokkjøp i den lokale Notabene-butikken, hvor jeg handlet en del bøker til kr. 19 per stykk. Så billig at det var ekkelt. Én bok jeg ikke kjøpte, har ligget i bakhodet hele tiden siden. Og det var den jeg skulle lese, det var den som kom til meg. Altså måtte jeg tilbake til Notabene-butikken igjen for å se om de fortsatt hadde den. Og det hadde de. Til kr. 19.

Boka var Fjorden av Lars Ove Seljestad, en forfatter jeg bare har lest et utdrag av en gang for lenge siden, men som må ha gjort inntrykk fordi dette utdraget har lagret seg i underbevisstheten - og blitt holdt varmt av omtaler og anmeldelser jeg har lest. De bøkene som «kommer til meg», er ofte de som gir meg de største leseopplevelsene. Etter et par sider av Fjorden visste jeg at det ikke bare var en bok for meg, men en av de beste bøkene jeg har lest.

Boka er en roman, men er skrevet i jeg-form, og det oppleves som om forfatteren skriver om seg selv. Men det kan jeg jo ikke vite. Den personlige stilen kan minne litt om Tomas Espedal, men jeg liker Seljestad bedre. Espedal opplever jeg som litt bergensk kjekkasaktig i stilen, Seljestad er mer dempet. Også han med en distinkt stil, men skrivemåten hans kommer aldri mellom teksten og meg, den bare formidler. Og uansett om Seljestad skriver om seg selv eller om et fiktivt jeg, skriver han også om meg. Det er så mye jeg kan identifisere meg med i denne boka.

Fjorden er ein roman om den reisa som forandrar oss. Utan at vi heilt veit kva det er, veit vi at etter denne reisa, er noe forandra. Og vi veit at vi kjem til å bera med oss denne forandringa; som ei perle, eit smykke, eit sår, eit arr (fra baksideteksten).

Den handler vel om livet, rett og slett. Også om mitt. Allerede etter de første sidene visste jeg at dette er en av de beste bøkene jeg har lest.