Forfattere på veggen

Det opprinnelige bildet til dette innlegget ga ikke noe inntrykk av formatet på plakatene, så jeg tok et nytt bilde (Billie ville gjerne være med, hun kan ikke se noe annet formål med at jeg setter meg på huk, enn at jeg ønsker nærkontakt med henne.)

Jeg har i tidligere innlegg nevnt at jeg samler på forfatterportretter, særlig i form av plakater. For eksempel har jeg et flott portrett av av James Joyce, som vist i DETTE tidligere innlegget. Andy Warhols H.C. Andersen-plakat har jeg også.
Nå som jeg leser Proust, har jeg selvsagt ønsket meg et portrett av ham. Da jeg nylig var i Cabourg (Prousts Balbec), så jeg en fin Proust-plakat i en butikk. Plakaten var for et lokalt Proust-arrangement og bare til oppslag, ikke til salgs. Jeg prøvde med min meget begrensede fransk å spørre damen bak disken om hvor jeg kunne få tak i en sånn. Da hun skjønte at jeg gjerne ville ha en slik plakat, tok hun den resolutt ned fra veggen og ga meg den med et smil.
Hun kunne ikke gitt meg en bedre gave, og jeg kunne ikke fått en bedre souvenir med meg hjem fra Cabourg.
Men selvsagt kjøpte jeg  madeleiner også. Nå er plakaten innrammet og skal få sin velfortjente plass på veggen.
Til Frankrike kom jeg fra Irland, og i Irland feiret jeg Bloomsday.
Forrige gang jeg var i Irland var for over førti år siden. Da så jeg blant annet James Joyces eneste skuespill, Exiles (i hvert fall det eneste som spilles) fremført av et studentteater på Trinity College (jeg var tilbake på Trinity i år, men da for å se Book of Kells og The Long Room). I over førti år har jeg spart på plakaten for Exiles-fremføringen jeg så den gangen i Dublin, og da jeg sendte Proust til innramming, sørget jeg for at Exiles-plakaten også kom i glass og ramme omsider. Herlige litterære minner begge deler.