Leseglede

«Leseglede» var overskriften i Fokus-spalten på side 2 i Klassekampen i dag. Den måtte jeg selvsagt leser. Det er avisens nyhetsleder Mari Skurdal som har hatt ferie og ro til å lese. Den første boka hun forteller om, er Jonathan Franzens The Kraus Project.

 Franzen bruker den østerrikske satirikeren Karl Kraus (1874-1936) som prisme for å analysere dagens Europa og USA. Kraus var kjent som «the Grat Hater», den store hateren, på grunn av sine ofte krasse kritikker av samfunnet og kulturen det fostret. Franzens analyser er lagt til fotnoter (men det er bare på en håndfull sider Kraus får mer plass enn Franzen). Denne dobbeltlesingen fungerer likevel på et vis, og er inngangen til en skarp analyse av vårt «media-mettede, teknologi-gale, apokalypse-hjemsøkte historiske øyeblikk». Her langes det ut mot teknologiforherligelse, internetts dominans i våre hverdagsliv og dets fordummende karakter: Vi klarer ikke å bli enige om hva som skal til for å løse finanskrisa, eller ettergå våre egne kriger kritisk, men legger oss langflate for Google og Apple.

Hun fikk også lest en kritisk gjennomgang av Alice Munros forfatteskap, skrevet rett før hun fikk Nobelprisen.

Forfatteren, Christian Lorentzen i London Review of Books, har lest hele forfatterskapet under ett og finner bare en ordinær skildrer av oppvekst, utroskap, alderdom, uten de kvalitetene som har gitt henne priser og lesere som elsker henne - som meg. Likevel er teksten hans en av de beste gjennomgangene av hennes forfatterskap jeg har lest. Han går grundig til verks, tar for seg temaer, personer, vendepunkter, og uten de vanlige, rosende adjektivene som vanligvis følger omtalen av hennes bøker.

 Til slutt kommer en omtale av Hermione Lees biografi over den britiske forfatteren Penelope Fitzgerald - ukjent navn for meg, begge to.

 Min siste, men kanskje største leseglede har vært Hermione Lees biografi over den britiske forfatteren Penelope Fitzgerald, som til tross for det velklingende navnet lenge var en nobody i britisk åndsliv. Så vant hun overraskende Booker-prisen i en alder av 62 år, få år etter forfatterdebuten, og det foran nobelprisvinneren V.S. Naipauls Der elva krummer seg. Hun eide så godt som ingenting, hadde lenge tatt hånd om en syk mann og tre barn, i mange år på en råtten husbåt fram til denne sank. Men hele tida leste hun, analyserte fortida og samtida, med alvor og stor interesse.

 Så langt Mari Skurdal og hennes rapport fra en ferie med lesing. Interessant og inspirerende.