Det var ikke noe bilde av min utgave av Slottet å finne på nettet, så jeg måtte avfotografere forsiden på min egen bok. Det er en Lanterne-bok (Gyldendal) som jeg kjøpte i 1975, med omslag av grafikeren Trond Botnen. Da jeg begynte å lese den nå, fant jeg et bokmerke fra den gangen, dvs fra siste halvdel av 1970-årene, da jeg var drosjesjåfør i Oslo.
"Oslo Drosjeeieres Bilcentral" ble senere til Oslo Taxi. Alle kunne det tresifrede telefonnummeret: 348, og det fantes bare én drosjesentral. Og det var lenge før dataen og GPS-ens tid. Vi hadde
GPS-en i hodet, som jeg pleier å si -eller vi brukte kartboka i nødsfall.
Løyvenummeret A 342 var den første bilen jeg kjørte som leiesjåfør. I 1980 fikk jeg mitt eget løyve, A 587, og ble drosjeeier (løyvedokumentet til høyre under - drosjeeier = løyvehaver).
Og i ventetiden på holdeplassene - ja, da leste jeg. Jeg hadde alltid en bok med meg. Men Slottet ga jeg tydeligvis opp ganske tidlig den gangen, etter plasseringen av bokmerket å dømme. Ikke var jeg moden nok til å lese den, og ikke var det litteratur som egnet seg til korte, avbrutte leseøkter. Derimot leste jeg hele Dorothy L. Sayers forfatterskap, husker jeg. Jeg likte henne bedre enn Agatha Christie, kanskje fordi hun var katolikk (som meg selv), men også fordi jeg var fascinert av hennes amatørdetektivskikkelse lord Peter Wimsey.
2 kommentarer:
Jeg har den samme Lanterne-boka! Den er priset til 10,50 fra forlaget. Men bokhandelen har satt prisen til 9,25 (med blyant på forsatsen). Jeg tror omsetningsavgift på bøker falt bort, og prisene derfor ble satt ned. Kjøpt i mars 1968, har jeg notert.
Det er faktisk samme utgave av boka som jeg har. Ei av bøkene jeg har fått med meg fra opphavet.
Legg inn en kommentar