Som det opplyses i en kommentar til innlegget nedenfor, finnes Pennacs leserrettigheter i denne boka; Som en roman. Om gleden ved å lese. Jeg hadde den i hylla, men det er så lenge siden jeg har sett i den. I den norske oversettelsen (ved Inger Østenstad), heter det "Leserens ukrenkelige rettigheter", og Pennac utdyper hvert enkelt punkt med et lite essay. I omtalen av punkt 3, retten til ikke å lese en bok, skriver han blant annet:
"En av våre grunner til å oppgi en lesning, fortjener imidlertid at vi dveler ved den: den uklare følelsen av nederlag. Jeg åpnet, jeg leste, og jeg følte meg snart overveldet av noe som kjentes sterkere enn meg. Jeg samlet alle neuronene mine, jeg sloss med teksten, men til ingen nytte, til tross for at jeg har følelsen av at det som skrevet står fortjener å bli lest, fatter jeg ingenting - eller så lite - jeg føler "en fremmedhet" og får ikke tak på det. Jeg gir opp.
Eller riktigere, jeg legger til side. Jeg rydder det inn i bokhyllen med en uklar plan om å komme tilbake til det en dag. Petersburg av Andrej Belyj, Joyce og hans Ulysses, Under vulkanen av Malcolm Lowry ventet noen år på meg. Det finnes andre som fremdeles venter, noen av dem kommer jeg sannsynligvis aldri til å ta igjen. Det er ingen tragedie, slik er det."
Ja, slik er det bare. Alle lesende mennesker vil kjenne seg igjen her.
Se også DETTE tidligere innlegget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar