Thinkas tilflukt i litteraturen

 

 

 

Bare et lite apropos til innlegget nedenfor. Thinka blir som sagt gift med den adskillig eldre fogden, men glemmer aldri den arme kontorist Aas som var hennes store forelskelse. Lykkelig er hun ikke i sitt mer eller mindre påtvungne ekteskap, men bøkene byr på drømmeflukt.

 «Og disse fettete, slitte morskapsbøker med nummer bak på fra byen var den lille gren som var levne henne til å føre sitt eget liv på.

     Som så mange av den tids kvinner, hvem virkeligheten ikke levnet noen annen utvei enn å ta en hvilken som helst mann, som kunne forsørge henne, førte hun i disse sine romaner – midt i en knakende, knarrende hverdagslighet, - et høyst spent fantasiliv. Der antes lidenskaper som hun selv kunne hatt, elskedes og hatedes der, opplevdes der å se to edle hjerter, - tross alt, - lykkelig forenet; - eller man trøstet billedskjønne helter, som fortvilet stirret i bølgen ...
     Der – i skyen, - fortsattes med hjertets og åndens uutslokkelige tørst det liv som virkeligheten ikke hadde gitt noe fotfeste for, og der flyttet den noe store, koselig rund og trivelig blitte frueskikkelse, som engang var den smale, slanke Thinka, ennu sin uforglemmelige Aas over fra den ene helteham i den annen, - fra Emilie Carlén til James, fra Walter Scott til Bulwer, fra Alexander Dumas til Eugène Sue!»