aroundbooks

1. januar 2007

"Når jeg lager te, blir det te."

Et av temaene i denne boken er bøker og te. Et annet tema er Ulysses av James Joyce. De lar seg meget vel kombinere; ifølge Nora Joyces biograf Brenda Maddox er det så mange referanser til te i Joyces bøker at dét alene kunne fylt en hel doktoravhandling. Eller som det opplyses i Den foreløbige James Joyce Encyklopædi under oppslagsordet Tepotte: «Et for de fleste irere kært instrument, der da også forekommer hyppig i Joyces værker.»
Man skal ikke ha lest langt i Ulysses før det lages te. Allerede tidlig i første kapittel lager medisinerstudenten Buck Mulligan te til seg og de to andre beboerne i Martello Tower, Stephen og engelskmannen Haines, som sier:

-- Men ærlig talt, Mulligan, sannelig lager du teen sterk, hva?
Buck Mulligan hugget tykke leiver av brødet og sa med innsmigrende gammelkonestemme:
-- Når jeg lager te, blir det te, som gamle mor Grogan sa. Når jeg vanner, så blir det vann.

Denne symbolske sammenligningen mellom en tepotte og en tissepotte kan det sies mye om, og det gjøres da også i ovennevnte artikkel i Joyce-encyklopædien. Det lar jeg ligge her. Derimot er det grunn til å si noe om den norske oversettelsen av Mulligans siste replikk. For det første snakker mor Grogan et folkelig språk, som Joyce markerer slik: «When I makes tea I makes te, as old mother Grogan said. And when I makes water I makes water.»
Dette går tapt i den norske oversettelsen (Olav Angell). Den danske oversetteren har valgt jysk dialekt: «Når a gør té, så gør a té ... og når a gør wand, så gør a wand.» Om dette er den rette løsningen, kan selvsagt også diskuteres. Men at den norske oversettelsen ikke markerer mor Grogans folkelige språk på noen som helst måte, er en svakhet etter min mening. Når Buck Mulligan etterligner henne, etterligner han selvsagt også språket hennes, ikke bare den "innsmigrende gammelkonestemmen".

Legg også merke til at begge de to sisteleddene i setningene innledes med «så» i den danske oversettelsen, i den norske oversettelsen bare i siste tilfelle. De to «så»-ene understreker ytterligere den folkelige måten mor Grogan snakker på, og er en meget velvalgt detalj av den danske oversetteren. Merkelig at den norske oversetteren bare har valgt det ett sted. Men det er ikke det eneste valget som gir hele denne setningen en merkelig og unaturlig rytme på norsk.
Siste del av setningen innledes med et «and» på engelsk, som av uforståelige grunner er utelatt på norsk. Bindeordet fungerer jo her som et bindeord skal, nemlig som en naturlig overgang mellom de to utsagnene til mor Grogan, og gir hele setningen en ganske annen og mer naturlig rytme enn den har fått på norsk. Ingen grunn til å forandre på forfatteren her.
Detaljer? Ja, men viktige nok. Men sånne blemmer ser, ut fra det inntrykket jeg hittil har dannet meg, heldigvis ikke ut til å prege oversettelsen som helhet.

31. desember 2006

A nice cup of tea

«Tea and books - Mmmmmm, two of life's exquisite pleasures that together bring near-bliss.»

Christine Hanrahan

Jo da, vi skal i høyeste grad tilbake til temaet "bøker og te", nå som jul og nyttår snart er over. En liten forsmak bare her og nå; allerede i morgen tar vi fatt for alvor.

Bøker hver dag hele året

Denne bloggen har vært aktiv siden slutten av oktober. I dette tidsrommet har følgende forfattere vært omtalt (noen bare så vidt nevnt):

Paul Auster, Ola Bauer, Samuel Beckett, Thomas Bernhard, Karen Blixen, Ray Bradbury, Charles Dickens, Fjodor Dostojevskij, Olav Duun, Per Olov Enquist, Tomas Espedal, Francis Scott Fitzgerald, Jon Øystein Flink, Marita Fossum, Anatole France, Nadine Gordimer, Graham Greene, Hjalmar Gullberg, Knut Hamsun, Erik Fosnes Hansen, Johan Harstad, Ernest Hemingway, Sigurd Hoel, Alice Hoffman, Homer, Victor Hugo, Klaus Høeck, Henrik Ibsen, James Joyce, Ann Jäderlund, Franz Kafka, Alexander Kielland, Mirjam Kristensen, Milan Kundera, Doris Lessing, C.S. Lewis, Sara Lidman, Jonas Lie, Astrid Lindgren, Kristian Lundberg, Sigmund Løvåsen, William Somerset Maugham, Michel de Montaigne, Elsa Morante, Alice Munro, Alfred de Musset, Vladimir Nabokov, Olaug Nilssen, Flann O’Brien, Joyce Carol Oates, Fernando Pessoa, Marcel Proust, Øyvind Rimbareid, José Saramago, Amalie Skram, Ingrid Storholmen, Morten Søndergaard, Thomas Tranströmer, Sigrid Undset, Tarjei Vesaas, Herbjørg Wassmo, Peter Weiss, Virginia Woolf, Lin Yutang, Einar Økland.

På denne siste dagen i året takker jeg alle besøkende og gleder meg til et nytt år med blogging om bøker og lesegleder.

30. desember 2006

Time Bites

Doris Lessing (87) er still going strong, ifølge novembernummeret av The New York Review of Books. 55 bøker er det blitt etter hvert, hvorav to i år. En av dem er Time Bites: Views and Reviews, en samling artikler, foredrag, bokanmeldelser og radiokåserier. Hvor hun blant annet forteller at hun liker Tarjei Vesaas.

Ord for dagen

«Jeg kan ikke tenke meg at Bush noensinne har bladd i en russisk roman, eller frivillig lest et dikt.»

Kjell Arild Pollestad i Samtaler med Horats. Dagbok 2000-2004. (2004)

Denne bloggen gratulerer president Bush i dag. Hans folkerettsstridige angrep på og okkupasjon av Irak (basert på løgner, bl.a. om masseødeleggelsesvåpen) har krevd enda et menneskeliv. I tillegg, naturligvis, til de utallige tap av menneskeliv og ufattelige menneskelige lidelsene som det irakiske folk gjennomlever hver eneste dag under den amerikanske okkupasjonen. Eller, for å si det med den tyske pasifisten Carl von Ossietzky, som fikk Nobels fredspris for 1935: "De små morderne hugger man hodet av, de store får en laurbærkrans på sitt."

29. desember 2006

Gjesp ... (dagens reprise)

Siden Sverige er et slags tema akkurat nå, kan jeg bare ikke la være å komme med denne lille reprisen:

"Jag är inte den som sätter mig ner och läser en bok. Knappast -- fast det har hänt, kanske en gång -- jag menar på en dag -- gärna på nätter också, men då somnar man i stället, det är problemet."

Kong Carl XVI Gustaf av Sverige

Intervju i Kulturradion 6. juni 2005

God fortsättning!

"God fortsättning!" sier svenskene til hverandre nå i romjulen. Det betyr "fortsatt god jul". Og det rette svaret er: "Tack, detsamma!" (jo, det skrives i ett ord). På norsk "takk i like måte".
Jeg var i Sverige i går, derfor så mye svensk i bloggen om dagen. Nei, jeg var ikke på harrytur, jeg deltar ikke i så idiotiske ritualer. Få ting er så komisk som å se hvor mye folk er villige til å bruke av tid og penger for å innbille seg at de får noe litt billigere.
For myten om at alt er billigere og bedre i Sverige, er inngrodd hos nordmenn. Ta en titt på prisene neste gang du er i en svensk butikk, så blir du kanskje kurert. Jeg sjekket en gang prisen på fire produkter som jeg kjøper jevnlig. Samtlige var billigere i min lokale norske Prix-butikk. Noe er rimeligere i Sverige, det er riktig nok. Men å bruke verdifull tid (og penger) på å dra til Svinesund for å kjøpe helseskadelige kjøttprodukter, godis og røyk, kunne ikke ramle meg inn, først og fremst siden ingen av disse varegruppene er særlig nært forbundet med min livsstil.
Handler dette om bøker? Ja, indirekte. Ethvert opphold i Sverige er et studieopphold for meg som oversetter fra svensk til norsk. Jeg suger til meg med øyne og ører. Hva sier de? Hvordan uttrykket de dét og dét? Når en svensk avis skriver om "dårlig plogning", hva betyr det? Dårlig brøyting. En julklapp er en julegave, men ordet "klapp" brukes bare i denne sammenhengen. Og i butikken får du en "kasse" til å bære varene hjem i. Det vil si en bærepose. "Falske venner"; ord som ser like ut, men som betyr forskjellige ting, hører til en oversetters verste fiender. Når en svenske ler, smiler en nordmann, og når en nordmann ler, skrattar en svenske. En oversetter må skjønne alt, vite alt. Og for å frata deg en illusjon helt til slutt: Det er ingenting som heter "søta bror". Bror er selvsagt maskulinum, derfor heter det "søte bror" på svensk. Men det høres ikke svensk nok ut for nordmenn.

Uansett hva mitt egentlige formål med gårsdagens ferden i Västra Götaland var: For meg er ethvert opphold i Sverige som sagt også et studieopphold.

Om å mestre ordene ...

”Når jeg bruker et ord,” sa Lille Trille i en ganske foraktelig tone, ”betyr det akkurat det jeg velger at det skal bety – hverken mer eller mindre.”
”Spørsmålet er,” sa Alice, ”om man kan få ord til å bety så mange forskjellige ting.”
”Spørsmålet er,” sa Lille Trille, ”hvem som er herre i huset – dermed basta.”
Alice var altfor paff til å si noe, så etter en liten stund begynte Lille Trille igjen: ”De har temperament, noen av dem – særlig verb: De er de mest hovmodige – adjektiver kan man gjøre hva som helst med, men ikke verb – men jeg mestrer hele bunten! Ugjennomtrengelighet! Det er nå min mening!”
”Vil du være så snill,” sa Alice, ”å forklare meg hva det betyr?”
”Nå snakker du som et forstandig barn,” sa Lille Trille med en tilfreds mine. ”Med ’ugjennomtrengelighet’ mente jeg at vi har snakket nok om det emnet, og at du heller får si hva du har tenkt å gjøre etterpå, for du akter vel ikke å bli her resten av livet.”
”Det er veldig mye å få ett ord til å bety,” sa Alice ettertenksomt.
”Når jeg får et ord til å gjøre så mye som det,” sa Lille Trille, ”betaler jeg det alltid litt ekstra.”
”Å!” sa Alice. Hun ble altfor paff til å si noe annet.
”Å, du skulle se dem komme innom her om lørdagskvelden,” fortsatte Lille Trille mens han skaket alvorlig på det store hodet sitt, ”for å hente lønningen sin, altså.”
(Alice turte ikke spørre hva han betalte dem med, så derfor kan jeg ikke fortelle deg det.)

Fra Lewis Carroll: Alice gjennom speilet, kap. 6, Omnipax 2006. Oversatt av Knut Johansen.

En reisende en vinterdag ...

Astrid Lindgren fikk idéen til Brødrene Løvehjerte en gang hun reiste med tog i Värmland en vintermorgen. Gjennom togvinduet så hun en «nesten overjordisk vakker soloppgang», og idéen om de to brødrene som havnet i Nangijala ble født.