Rapport fra Bogstadveien

Jeg spiser lunsj i kaffebaren i en av Norli-butikkene i Bogstadveien. Det står en del bøker på disken der, som man kan lese i, og jeg velger meg Uranophilia av Thure Erik Lund og siste nummer av Samtiden. Jeg får lest nok i begge til å merke meg en veldig interessant artikkel av Zadie Smith om det å skrive, og til å registrere at Thure Erik Lund er en forfatter som vekker nyfikenheten hos meg.

Men i den timen jeg sitter der, bruker jeg aller mest tid på å betrakte det virkelighetens teater som utspiller seg på den andre siden av vinduet, den hektiske trafikken i Bogstadveien, ekstra hektisk nå like før jul. Jeg blir fullstendig fjetret av alt jeg ser, og plutselig begynner jeg å legge merke til alt hva folk foretar seg idet de passerer: romsterer i veskene sine, fingrer med iPoden, snakker i mobiltelefon, snakker med andre, tar på leppestift, spytter, løper, spiser, bærer på kaffebegre, klør seg i øyet, drar hette over hodet, bretter opp jakkekrage, peker, triller barnevogn, snur seg og ser i motsatt retning, tar på seg hansker, går med hund i bånd, beveger leppene (nynner eller snakker for seg selv), tenner røyk, røyker, skifter veske fra den ene hånden til den andre, gnir seg i hendene, bærer et barn i armene, retter på hodeplagg, leier en annen. For ikke å snakke hva folk har på seg, hvordan de går, hvordan de ser ut og ikke minst alle ansiktsuttrykkene. Til slutt må jeg bare legge bladet og boken fra meg. Det er dette som kalles «å se på livet».