Bøker på flyttefot.

Bøkene begynner å finne seg til rette i nye omgivelser.



Nå er det kanskje noen som tror jeg har sluttet å blogge, men det har jeg ikke. Jeg har bare hendene fulle (både i overført og bokstavelig betydning) med å overføre bøkene til de nye skreddersydde og nymalte bokhyllene.
Det er en prosess som tar både tid og krefter, og som innebærer flere ting, blant annet en omorganisering og en utrensing. Det blir noen hauger med bøker som skal til antikvariat eller Fretex, slagg som har samlet seg i årenes løp. Det blir også en oversikt over hva jeg har, og ikke minst blir det et møte med meg selv. Man er til en viss grad de bøkene man har, eller rettere sagt: bøkene avspeiler hvem man er, ens personlige historie.

Om dette sier Jan M. Claussen, forfatter, tidligere forlegger og grunnleggeren av bladet «Bokvennen» i sin bok Å leve med bøker:
«Hovedgleden ved å samle bøker er at bøkene er tilpasset den enkeltes personlighet, temperament, karakter og interesser. Bøkene forteller hvem vi er. Det er verken omfanget, kostbarheten eller sjeldenheten som gjør en samling til en boksamling; det er hvilken personlighet samleren har som er avgjørende. Uten individualitet og idé skapes ingen boksamling. Vi elsker ikke hva som helst. Vi skal med god samvittighet kunne speile oss i våre egne bøker.»






Og på gulvet hoper det seg opp med bøker som ikke lenger har livets rett i min boksamling.


Vi kjenner alle Ciceros hyppig siterte utsagn om at den som har en hage og en boksamling, mangler intet. Selv er jeg så heldig å ha begge deler. Men både hager og boksamlinger trenger stell. En hage gjør tydelig oppmerksom på hva den trenger av stell, mens en boksamling lett blir stående og lide i stillhet. Nå får min en renovering som den lenge har hatt behov for.