Leserapport

Jeg er omsider ferdig med Becketts første roman, Drøm om mer eller mindre fagre kvinner. Den var usedvanlig tung å komme seg gjennom, og som tidligere sagt skjønner jeg at ingen ville utgi den. Det er etter min mening tydelig hvor langt Beckett på dette tidspunktet står fra sitt forbilde James Joyce, men interessant å se hvordan han strekker seg etter ham. Samtidig skimter man jo den senere Beckett når han har fått raffinert sine virkemidler, og for den som vil ha et mest mulig helhetlig bilde av Beckett er det bryet verd å streve seg gjennom Drøm om så bare for å ha gjort det.

Som det fremgår av listen til venstre, har jeg nå tatt fatt på Hanne Ørstaviks Kallet - Romanen. Jeg har vel egentlig hatt den på leseplanen siden jeg kjøpte den på restmammut tidligere i år, men det var mest ved en tilfeldighet jeg kom til å bla i den forleden dag. De små smakebitene jeg fikk på den måten, gjorde meg både irritert og nysgjerrig. Irritert fordi jeg synes det virker som om Ørstavik driver sånn innavl på sin egen stil og teknikk at språket nærmest faller fra hverandre, nysgjerrig fordi det er noe ved Ørstavik som jeg liker. Resultatet var at jeg bestemte meg for å lese boka for å finne ut hvordan den egentlig er.

Ellers er lesingen preget av hopp og sprang- særlig quiz-oppgavene til Dipsolitteraten gjør at jeg må foreta noen ekspedisjoner i bokhylla med visse mellomrom. Det resulterer i mye bla-lesing, men det kan være givende nok på sin måte. Somerset Maugham har interessert meg siden jeg nylig så filmatiseringen av The Painted Veil. Nå har jeg boka både på engelsk og norsk. Jeg har også lest litt atspredt i Livets lenker, og ikke minst i det nærmeste han vel kom en selvbiografi, nemlig The Summing Up, hvor han skriver om sitt liv som forfatter.

Innom Børge Skråmestøs Tårer i champagnen har jeg også vært. Den dukket opp i bibliotekets hylle for nye bøker, så nå har jeg lest den. Planen var å komme tilbake til den i et eget innlegg.

Kafka-biografien har stoppet litt opp, og jeg lurer på hvorfor jeg ikke kommer i gang med Bibelen. Jeg var så motivert da jeg bestemte meg for å lese den, og jeg har fått tak i den sekundærlitteraturen jeg ville ha. Av en eller annen grunn har jeg fått for meg at jeg ikke kan lese Bibelen parallelt med andre ting, men konsentrere meg fullt og helt om bare den. Det burde kanskje passe å begynne å lese den nå i adventstiden, men jeg får nok vente på det rette øyeblikket. Det kommer formodentlig i form av en guddommelig inspirasjon.