«Den skjønnlitterære forfatter er ikke primært en festarrangør eller en politisk agitator, men en underliggjører; en som får leseren til å se verden på en ny måte. Anstøtet i dag er med andre ord verken det utilgjengelige eller det ikke-politiske, anstøtet er alt som er annerledes. Vanetenkningen er romanens største motstander. Derfor ligger utfordringen, nå som alltid, ikke så mye i å finne et medrivende eller provoserende innhold, som å kle dette i en original form. Hvem tør det, og i en så nådeløst kommersiell tid som vår.»
Jan Kjærstad: Romanen nå. Seks bud på en ny form.
Aftenpostens kulturbilag i dag fredag 26. juli.
Artikkelen er et svar på henholdsvis Tore Renbergs ønske om romaner det skal være en 'fest' å lese og Vetle Lid Larssens etterlysning av en litteratur som er mer politisk.
Noe av det interessante ved å være i Danmark, som jeg er i profesjonell sammenheng noen uker hvert år i juni, sammen med danske kolleger på Det Danske Forfatter- og Oversættercenter i Viborg, er å se norsk litteratur med danske øyne - i bokhandelen, i annonser og anmeldelser i avisene, og i form av omtale. En av de norske forfatterne som litterært interesserte dansker er mest opptatt av, er Jan Kjærstad. Har jeg hørt noe om at han nesten er et større navn i Danmark enn i Norge? For meg må jeg innrømme at han stort sett er enda en hvit flekk på det litterære kartet, men jeg har begynt å merke meg, som nå gjennom dagens artikkel i Aftenposten som jeg siteterer fra ovenfor, at han er en forfatter som virkelig er verd å lytte til, og formodentlig også å lese. Jeg har ham i hylla. Kanskje jeg rett og slett skulle lese ham?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar