28. juli 2009

Norsk alkohol(u)kultur






På dette bildet, fra hylla over komfyren på kjøkkenet hjemme hos meg, kan man se en kartong med min yndlingsvin, som jeg stort sett inntar hver eneste dag; Cuvée Christer Berens M d'a.


Det står en artikkel i Aftenposten i dag hvor budskapet er at «alkohol er blitt en altfor vanlig del av den norske kulturen». Hjelp. Hva i huleste mener man egentlig med et slikt utsagn? Sentralt i denne artikkelen står en person som har et alt annet enn uhildet utgangspunkt, nemlig en tidligere alkoholiker som i dag jobber for A-larm, en landsomfattende organisasjon for «brukere og pårørende innenfor rusfeltet».

«Nordmenn skal ha det beste av alt,» sier han. «Vi ønsker å være internasjonale og overta de kontinentale drikkevanene. Samtidig holder vi fast ved den tradisjonelle fylla som vi er kjent for i Norge.»
«Snakk for deg selv,» får jeg lyst til å si da. En forskningsleder ved Sirus - hva nå det måtte være - mener det er flere mulige forklaringer på den betydelige økningen av alkoholforbruk blant voksne:
«Vi har fått flere salgssteder og flere skjenkebevillinger. I hovedsak er det vinkonsumet som har økt, spesielt salget av kartongvin. Det kan tenkes at vin på kartong gjør at man drikker oftere og mer. I motsetning til vin på flaske er det vanskelig å holde oversikt over hvor mye man drikker av en kartongvin.»
Og det bare fortsetter og fortsetter. En professor i psykiatri med «spesialområde innen rusmedisin» sier:
«Vi har adoptert sydlige drikkevaner fra land der alkohol er en del av hverdagskulturen. Men at vi drikker vin til maten, gjør oss ikke mer kultiverte.»
Og den alltid tilstedeværende rusforskeren Hans Olav Fekjær: «For noen år siden var det vanlig å servere kaffe når naboen kom innom. I dag serveres det gjerne alkohol. Alkohol er blitt mer akseptert i alle sammenhenger,» sier Fekjær. Som synes utviklingen er skremmende.
Å herregud, sier jeg om denne vinklingen på vin og kultur. Den er bare så typisk norsk. Jeg har i min naivitet gått rundt og trodd at det faktisk var et aldri så lite fremskritt at vi har klart å tilegne oss litt vinkultur her i landet, men i forståsegpåernes øyne er vi altså i stedet på vei mot den visse undergang.
Jeg er klar over at det finnes mennesker som har problemer med alkohol, men det finnes mennesker som har problemer med alt mulig. Det er mulig det kommer som et sjokk på disse traurige, protestantiske, pietistiske «ekspertene», men jeg velger å påstå at det nå finnes ganske mange nordmenn som i likhet med meg selv nyter sin daglige vin til vederkvegelse for både kropp og sjel. Den helsemessig gunstige virkning av et moderat daglig rødvinsinntak er i dag så godt vitenskapelig underbygget at det ikke lenger burde være nødvendig å argumentere for det. Dertil kommer begreper som hygge og nytelse, som formodentlig er ukjente for de nevnte fagfolkene, som regner vin og vinkultur inn under «rus», ikke under kultur og nytelse. Hvorfor i all verden skal man ikke drikke vin hver dag? Det burde være like selvfølgelig som å innta vann og olivenolje (og for mitt eget vedkommende også en stor kopp svart te, fortrinnsvis China Keemum eller Assam, med melk). Vin er det næringsmiddelet som er mest omtalt i Bibelen, nesten utelukkende i positive vendinger (men det advares mot overdrivelse). For disse ekspertene virker det imidlertid som enhver form for vininntak er en overdrivelse. Hva er det de vil med uttalelsene sine? Hva er meningen med disse latterlige generaliseringene? Er de blitt blinde av det de driver med til daglig?

Jeg har tidligere uttalt at jeg skulle ønske jeg var blitt født i et av de store, europeiske kulturland. Det er når jeg leser artikler som denne at fortvilelsen over å være født i en kulturløs steinrøys virkelig våkner i meg.

Noe av forklaringen på denne sure, livsfornektende artikkelen, er kanskje at den ser ut til å stamme fra avisen Fædrelandsvennen i Kristiansand, på det dystre Sørlandet, selve innbegrepet av pietistisk åndelig formørkelse og pervertert kristendom. Paradoksalt nok den norske landsdel som ligger nærmest Europa geografisk, men lengst fra kulturelt og åndelig. Det er mulig at noe av forklaringen ligger der. Men uansett - jeg blir bare så oppgitt.

12 kommentarer:

Unknown sa...

Jeg forstår både deg og disse "ekspertene". Problemet er vel at vi i Norge ønsker det daglige rødvinsglasset til maten, PLUSS at vi tviholder på den norske tradisjonen med flatfyll i helgene.

Unknown sa...

Jeg er helt enig med deg. En dose vin om dagen er bra for kropp og sjel. Dessuten er ikke helgefylla et særnorsk fenomen. Folk drikker mer i helgene - og blir fulle - over hele verden. Også i Portugal, et såkalt sivilisert vinland som jeg kjenner svært godt.

Denne debatten har en annen vri i Frankrike, Spania og Portugal. Der klages det over at ungdommen ikke drikker nok vin til maten, som foreldrene og besteforeldrene gjør (vinsalget synker på grunn av dette), og går mer over til nord-europeiske vaner med øl og sprit i helgene.

Odette de Crécy sa...

Nei hva skal de gjøre med oss?
Vi har jo allerede flere restriksjoner knyttet til alkoholomsetningen.
Og skremselspropagandaen når tydeligvis bare ut til de som har et avklart forhold til eget forbruk.
Jeg tror også at det er bra å drikke litt vin daglig.
Men flatfylla er en ukultur som bør arkiveres som et forhistorisk fenomen.
Vi mangler kanskje kultiverte forbilder ute på byen.

Cyno Grassator sa...

Jeg leser Aftenposten hver dag, morgen og kveld. Det er ikke bra, det heller!

Sesselja sa...

Jeg er såre enig med deg.

Odette de Crécy sa...

Litt som å skyte pianisten - med andre ord ;-)

Anonym sa...

Dipsolitteraten:
Hvem er disse vi? Er det riktig at folk flest her i landet som nyter sitt/sine daglige vinglass til maten OGSÅ drikker seg dritings i helgene?
Jeg kjenner mange som drikker vin daglig - men som aldri ville finne på å bruke helgene til flatfyll! Jeg kjenner igrunn ingen som drikker seg fulle - det være seg hverdag eller helg - og jeg kjenner igrunn heller ingen som ikke nyter vin så og si daglig...

Unknown sa...

Anonym: Jeg bruker "vi" på samme måte som det ble brukt i artikkelen. "VI ønsker å være internasjonale og overta de kontinentale drikkevanene. Samtidig holder VI fast ved den tradisjonelle fylla som VI er kjent for i Norge." At enkelte synes det er en uheldig utvikling, skjønner jeg godt.
Men at du og din omgangskrets har et sunt forhold til alkohol, synes jeg bare er flott.

Anonym sa...

Kjære deg, Tehme Melck!
Det er flott å lese dine meninger. Du har det man kaller sunn fornuft. Bare fordi man tar et glass vin daglig, er ikke det samme som om man er alkoholiker.
Flatfyll er et problem, særlig for unge og de som faktisk har trøbbel med å sette grenser for seg selv.
Det er mennesker som deg, som oppmuntrer meg til å leve livet mer rolig og avslappet.

Jørn Roeim sa...

Takk for alle kommentarer. Grunnen til at jeg reagerte på denne artikkelen, var at den generaliserte så voldsomt og nærmest gjorde alkohol til noe grusomt farlig i seg selv. Alkohol er farlig for noen, det er selvsagt et problem. Men de fleste mennesker som nyter alkohol, er faktisk ikke misbrukere, det nekter jeg å tro. Selv drikker jeg meg aldri full, hverken til hverdags, i helger eller på fest, men jeg vil gjerne ha min daglige vin, og jeg nyter hver dråpe. For folk som figurerer i slike artikler virker det som om det ikke eksisterer noen mellomting mellom totalavhold og flatfyll. Stakkars mennesker. Mellom de to ytterpunktene er det nemlig mye godt å hente.

Sjeldnere enn sorte svaner sa...

Hah!
Dette innlegget skåler jeg for, Jørn. Vel talt.
Forøvrig for aller første gang med Cuvée Christer Berens M d'a, ikke verst, hva?

Anonym sa...

Vin hver dag betyr alkoholiker.