"Å ikke få til å skrive, går også ut over de timene en setter av til skrivingen, i tillegg til at det går utover de timene man skulle ha skrevet. Det å ikke få til å skrive gjennomsyrer også alle andre gjøremål, og mer alvorlig, det suger næring fra det litterære kallet," skrev signaturen Scribo i en kommentar til DETTE innlegget nylig.
Og legger til i en ny kommentar i dag:
"P.s. Kommentaren over var ikke ment som kritikk, kun en frustrert hilsen fra en frustrert skribent med prestasjonsangst. Noen tips mot slik angst?"
Noen som kan hjelpe?
2 kommentarer:
Skrivelæreren min sier at skriving består av flere faser, derav produksjonsfasen og redigeringsfasen. Han sier videre at en ikke bør blande disse fasene, og produksjonsfasen kun bør handle om å få ordene ut. Kritikk og endringer må vente til senere. Jeg er enig med han i at det er lurt å prøve å skille mellom fasene slik at en ikke kveler skrivingen i fødselen.
Spontan latter, en av de bedre litteraturkommentartegningene jeg har sett! Også takk til Marianne, det er nok riktig å dele opp i faser, men samtidig er produksjonsfasen ikke så lett å håndtere fordi det handler om å våge å gi litt slipp på kontroll, og det er ofte vanskelig, men jeg forsøker.
Legg inn en kommentar