
Ferdig med Thomas Bernhards
Gamle mestere. Bernhard er et navn jeg lenge har hatt i bevisstheten, men ikke lest. Nå har jeg plutselig lest tre bøker av ham;
Mine priser,
Wittgensteins nevø og
Gamle mestere. Og jeg kommer garantert til både å anskaffe og lese mer av ham.
Forleden dag fikk jeg beskjed (SMS) fra biblioteket om at
Mamma vet ikke hva som er deilig av Ina Åsheim, som jeg hadde bestilt, hadde kommet. På tide med noe nytt og norsk igjen. Jeg er blitt nysgjerrig på denne boka gjennom omtaler og fordi forfatteren er her fra hjembyen, om enn helt ukjent for meg. Jeg har bare så vidt begynt på den, igjen registrerer jeg at korttekster er veldig in nå. Sammenhengen i disse korttekstene gjør at boka omtales som en roman. Jeg liker korttekster, enten de henger sammen og utgjør en tematisk helhet eller ikke, som jeg har vært inne på i andre innlegg nylig synes jeg det er befriende som leser å slippe unna fortellingen, den episke tvangstrøya som må gå fra A til B. Forlagets omtale av boka
HER.
Hver gang jeg er på biblioteket tar jeg en titt i hylla for nyheter. Denne gangen tok jeg med meg Stendhals
Selvopptatte memoarer, og Daniel Kehlmanns
Berømmelse. Den første fenget med en gang, den andre ikke. Kehlmanns bok betegnes på forsiden som «Ny, intens bok av forfatteren til suksessen
Oppmålingen av verden». Den har jeg ikke lest, men lurer på om jeg har den. Kanskje ikke den heller fenget, og at jeg bare la den fra meg i sin tid?
Stendhal, derimot, kommer jeg nok til å lese. Stendhal blir bare mer og mer anerkjent, har jeg inntrykk av, og det betones at han var forut for sin tid.
«Jeg er aldeles overbevist om at eneste motgift som kan få leseren til å glemme de evinnelige Jeg som forfatteren kommer til å skrive, er fullkommen oppriktighet. Vil jeg ha mot til å fortelle om ydmykende ting uten å redde dem med endeløse forord? Jeg håper det.» Dette kunne vel nesten Knausgård ha skrevet?
Jeg har forresten ikke lest Knausgård ennå, bare til en viss grad fulgt med i debatten. Ingenting av det jeg har lest om eller fra Knausgårds bøker har jeg gitt meg spesielt lyst til å lese dem, og jeg lar meg ikke bevege av moter og trender når det gjelder lesing.