Toget til Istanbul

"Men i den fremstormende, buldrende ekspressen var larmen så jevn at det var jevngodt med stillhet, all bevegelse var så vedvarende at sinnet etter en stund oppfattet det som ro."

Graham Greene: Toget til Istanbul (Stamboul Train)

Oversatt av Kari Risvik

Boktidsskriftet Biblioteket

Jeg bidro i sin tid til det første nummeret av boktidsskriftet Biblioteket (Norges mest leservennlige litteraturtidsskrift, som det selv omtaler seg). Lenge har jeg ikke hørt eller sett noe til det og trodde kanskje det hadde gått inn allerede, men det later til å være i full aktivitet og har en meget tiltalende blogg HER.

Tolstojs siste dager

Så denne filmen i kveld, om Tolstojs siste dager. "The Last Station", heter den - en tittel som både går på sist stadium av livet og det faktum at Tolstoj døde på en jernbanestasjon. Glimrende spill av Christopher Plummer som Tolstoj og Helen Mirren som hans kone. Så vidt jeg kan bedømme holder filmen seg ganske tett opp til virkeligheten. Vel verd å se, også for den som ikke har et forhold til Tolstoj fra før. Men etter å ha lest Krig og fred nå i høst, lurer jeg faktisk på om jeg skal gå i gang med Anna Karenina også. Det er noe med klassikerne (jeg har nettopp avsluttet Madame Bovary).

Vargas Llosa og Flaubert

Da jeg fant ut at Mario Vargas Llosa har skrevet en hel bok om sitt forhold til Flaubert og Madame Bovary, ble jeg nysgjerrig og bestilte boken fra Amazon.co.uk.

   The Perpetual Orgy is a marvelous companion piece to Flaubert's novel. Vargas Llosa shows a deep critical understanding of the text, and offers a useful gloss on it, but it is particularly his personal relationship with the book -- what it has meant for him and what he has gotten out of it -- that make it valuable.

       Highly recommended.

(Les resten av denne omtalen HER.)

Er det ikke herlig?

Jeg får nærmest daglig så mange gullkantede tilbud på e-post at det er bare utrolig at jeg sitter her og oversetter for å tjene til det daglige brød. Det er simpelthen en stri strøm av mennesker som gjerne vil gi meg penger, for ikke å snakke om alle de unge og attraktive damene i fjerne land som har utpekt nettopp meg som sin hjertevenn.
Brev av den typen som er gjengitt nedenfor, har en virkning på meg som neppe har vært avsenders intensjon, og som vedkommende nok heller ikke har forestilt seg. Det gir meg nemlig (foruten en god latter) en trygg overbevisning om at norske oversettere aldri vil kunne erstattes hverken av dataprogrammer eller billig utenlandsk arbeidskraft eller noe som helst.

Hei venn,

Hvordan har du det i dag og din familie? håper jeg fint, jeg er Mr. Michael

Webster, leder regnskap / revisjon av NatWest Bank, Harlsden,, England North

West London. Jeg kontaktet deg med hensyn til en forretning forslaget som

vil være av en enorm fordel for oss begge, og de mindre privilegerte seg. Å

være manager regnskap / revisjon avdeling Greater London Regional kontoret,

oppdaget jeg en sum av £15,000,000.00 GBP (femten millioner britiske pund) i

en konto som tilhører en av våre utenlandske kunder Late Mr. Moises Saba

Masri. Han var en jødisk virksomhet mogul fra Mexico som døde på et

helikopter krasj. Mr. Saba var 47-år-gammel da både hans kone, hans eneste

sønn Avraham (Albert) og hans datter-in-law døde i et helikopter krasj.

Valget av kontakter du vekket fra de geografiske natur hvor du bor særlig på

grunn av sensitiviteten av transaksjonen og konfidensialitet her. Nå vår

bank har ventet på noen av de pårørende til å komme opp for kravet av arven

fondet, men dessverre alt arbeidet har som ugyldig. Jeg personlig har vært

mislykket i finne verken pårørende eller noen pårørende til Mr. Saba. På

denne hilsen, jeg søker ditt samtykke til å presentere deg som den neste av

slekt / Will Betalingsmottakers til den døde, slik at utbyttet av denne

kontoen verdsatt til £15 millioner britiske pund kan bli utbetalt til deg.

Dette vil bli utbetalt eller delt i disse prosenter 60% til meg og 40% til

deg. Jeg har sikret alle nødvendige juridiske dokumenter som kan brukes til

å sikkerhetskopiere dette kravet vi er i ferd med å gjøre. Alt jeg trenger

er å laste opp ditt navn til dokumenter og legalisere dem på den britiske

High Court for å bevise at du legitim betalingsmottakeren. Alt jeg trenger

nå er ærlig samarbeid, taushetsplikt og tillit til at vi ser denne

transaksjonen gjennom. Jeg garanterer deg 100% suksess og at denne

virksomheten transaksjonen vil bli behandlet under virkeområde loven, og vil

også beskytte deg mot eventuelle brudd på kontrakten.

Vennligst gi meg følgende som vi har 5 arbeidsdager for å kjøre den gjennom:

En. Ditt fulle navn:

2. Telefonnummer:

Tre. Kontakt adresse:

4. Alder:

5. Kjønn:

6. Yrke:

Etter å ha gått gjennom en metodisk søk, bestemte jeg meg for å kontakte deg

håper at du finner dette forslaget interessant. Vær på bekreftelsessiden av

denne meldingen og viser din interesse vil jeg gi deg mer informasjon.

Din tilslutning til denne e-post og forretning forslaget vil bli høyt

verdsatt.

Vennlig hilsen

Mr. Michael Webster.

Ord for dagen

Noen ganger tror jeg at gode lesere er enda mørkere og mer særegne poeter enn gode forfattere.

Jorge Luis Borges

Bare lese.

Du er seks og lærer deg å lese ved hjelp av gateskilt.

Rørlegger, Kolonial, melk, smør, egg, Møbler, tv- og

Radio-eksperten, Halvdan Svartes gate. Du begynner

å lese bøker og foreldrene dine blir glade. Men så oppdager

du følelsen du får når du leser. Pausen du får fra

deg selv. Og det blir som med mat, du greier ikke å

stoppe. Etter hvert mener foreldrene dine at det ikke

er bra med all den lesingen, du må gå mer på ski, du

må lære å spille et instrument. Men du liker ikke å gå

på ski og du liker ikke musikk. Du vil bare lese. Etter

hvert må du lese i smug. De sier at du ikke må overdrive.

Men å overdrive er det eneste som hjelper.

Nina Lykke: Orgien, og andre fortellinger. Oktober 2010.
Utdraget er fra fortellingen "Pang du er død". Omtale av boken og nedlasting av et større utdrag av fortellingen på DENNE
siden.

Til bords med Bovary

Emma Bovary er datter av en storbonde, og slik kan kjøkkenet på farens gård, der bryllupet feires, ha sett ut.



Det er lenge siden jeg har hatt noe litterært måltid i bloggen nå, og hva kan vel da passe bedre enn bryllupsmåltidet til Emma og Charles Bovary.

«Det var i vognskjulet bordet var dekket. Det var fire mørbradsteker, seks hønsefrikasseer, flere kalvekasseroller, tre fåresteker og, midt på bordet, en nydelig helstekt smågris, flankert av fire svære innmatpølser med spinat. På hjørnene stod karafler med brennevin. Flaskene med søtstider hadde tett skum ved korken, og alle glass var på forhånd fylt med vin til randen. Gul pudding på store fat disset og skalv bare noen kom litt borti bordet, og på den glatte overflaten pranget brudeparets initialer i arabeskbokstaver av små sukkerkuler. En konditor fra Yvetot var blitt engasjert til tertene og nugaten. Siden han var ny i distriktet, hadde han gjort seg svært flid, og ved desserten bar han egenhendig inn en høy kake som vakte begeistrede utbrudd. Nederst var det en firkant i blå papp som forestilte et tempel, med søylegavl og kolonnader og statuetter i gips rundt det hele, i nisjer med stjerner av gullpapir; i neste etasje fulgte så et borgtårn av formkake, omgitt av små befestninger i sukat, mandler, rosiner og appelsinbiter, og endelig, på den øverste plattformen, som var en grønn eng blant klipper og syltetøytjern med båter av hasselnøtthamser, så man en liten amorin som gynget i en sjokoladehuske, der de to stolpene hadde ekte rosenknopper istedenfor kuler på toppen.»

Blir det så et lykkelig ekteskap? Fra Charles’ side tydeligvis. Hans første ekteskap kan ikke ha vært det, han har tidligere vært gift med en enke som moren hadde funnet til ham, en god del eldre enn ham, «stygg, tørr som en pinne og full av kviser» og dessuten med føtter som var kalde som istapper i sengen. Charles’ første kone dør heldigvis kort tid etter at han har truffet den atskillig yngre og vakrere Emma, i forbindelse med at han behandler Emmas far for et benbrudd (Charles Bovary er lege). Man kan jo tenke seg at Charles ikke har hatt det særlig erotisk tilfredsstillende i sitt første ekteskap, men morgenen etter bryllupsnatten med Emma er han «som forvandlet», og tiden etterpå fortoner seg tydeligvis som et eventyr for ham.
«Nå eide han for hele livet denne vakre kvinnen som han tilbad. For ham strakte ikke universet seg lenger enn til silkekanten på hennes underskjørt [...] Han kunne ikke la være stadig å røre ved kammen hennes, ringene hennes, tørkleet hennes; noen ganger gav han henne store kyss midt på munnen, andre ganger hundre små kyss langs den nakne armen, fra fingertuppene til skulderen; og hun skjøv ham vekk, halvt smilende, halvt irritert, slik man gjør med et barn som klenger.»

Fyren er med andre ord erotisk besatt og fullstendig tussete. Og Emma, hvordan opplever hun det? 

 «Før hun giftet seg, hadde hun trodd at hun følte kjærlighet; men siden lykken som denne kjærligheten skulle ha resultert i, var uteblitt, måtte hun ha tatt feil, tenkte hun. Og Emma prøvde å få greie på hva man egentlig mente med ordene lykksalighet, lidenskap og berusende kjærlighet, som hadde forekommet henne så vakre i bøkene.

Dette høres ikke bra ut, gjør det vel? De er i hver sin verden, disse to. Mannen er en dott, og dama er en livsfjern drømmer som har forlest seg på kjærlighetsromaner. Det kan ikke gå bra.

Oversatt av Birger Huse.

På godt og ondt er det herlig å skrive

Han levde intenst i de øyeblikkene han skrev: "På godt og ondt er det herlig å skrive, ikke lenger å være seg selv, men å bevege seg i et helt univers man selv har skapt. I dag, for eksempel, red jeg som mann og kvinne, både elsker og elskerinne, en høstettermiddag under gult løv, og jeg var også hestene, løvet, vinden, de ordene menneskene mine ytret, selv den røde solen som nesten fikk dem til å lukke sine elskovsdrukne øyne." Og da han kom til det punktet da han måtte ta livet av Madame Bovary, forestilte han seg hennes kval så intenst at han kjente den blekkaktige smaken av arsenikk i sin egen munn og nesten kastet opp.

Fra A.S. Byatts forord til Madame Bovary

Flauberts setninger

Flaubert skrev at setningene måtte være klare som Voltaire, like breddfulle av innhold som Montaigne, like frodige som La Bruyère, og alltid flommende over av farger.

Moren sa til ham: Din mani for setninger har tørket ut ditt hjerte.

Fra A.S.Byatts forord til Madame Bovary.

Lesingens farer

"I klosteret hvor hun [Emma Bovary, née Rouault] fikk sin utdannelse, ble hennes drømmeriske åndelige ekstaser avløst av drømmeriske visjoner om lykke hentet fra romaner, gode som dårlige. Hun er som den andre arketypiske lesende helt, Don Quijote, i og med at hennes oppfatning av verden og måte å leve på forderves av de lesevanene hun har lagt seg til. Don Quijote lengter etter å forvandle det provinsielle La Mancha til en valplass for kjemper, demoner og jomfruer i nød. Emma lengter etter å finne lykken i vakre klær og raske vogner, dansende på ball fulgt av beundrende blikk."

Fra A.S. Byatts innledende essay til bokklubbutgaven (Verdensbiblioteket) av Madame Bovary. Essayet er oversatt av Knut Johansen, selve boken av Birger Huse.

Leseåret 2010

Så er tiden inne for status for leseåret 2010. Jeg er ganske jevn, viser det seg: 26 bøker i år, mot 25 i 2009 og 27 i 2008. Dessverre bare 6 bøker av kvinnelige forfattere, mot 11 i fjor. Antallet norske forfattere er derimot på linje med fjorårets (11). 5 av bøkene var lånt på biblioteket, mot 4 i fjor. 5 bøker var av norske debutanter. 3 av forfatterne har jeg truffet personlig. Hvis jeg skal trekke frem noen høydepunkter, må det være Enrique Vila-Matas og Leo Tolstoj, men egentlig er enhver bok et høydepunkt i den forstand at jeg ikke gidder å lese ferdig bøker som ikke gir meg noe.

Heller ikke ved dette årsskiftet har jeg noen plan for den videre lesingen. Jeg går inn i 2011 med å lese Madame Bovary av Gustave Flaubert, en bok jeg bare har lest biter av hittil. Men som nevnt i bloggen, har jeg etter hvert fått mer sans for «kanonisk lesning», og Madame Bovary er en klassiker jeg vil ha lest. Men deretter? Jeg vet ikke. Bøkene vil formodentlig fortsette å «komme til meg», et fenomen jeg hyppig har omtalt.
Men i år som i fjor tviler jeg ikke på at jeg har mange lesegleder å se frem til.

PS Når det gjelder listen over anskaffede/mottatte bøker i 2010, gikk den helt i ball da antallet passerte 120 bind. Den er derfor fjernet. Mitt tilfang av nye bøker er til enhver tid så stort at jeg ikke orker å føre liste over det. Til en viss grad blir de registrert i bokdatabasen jeg anskaffet meg i fjor, men heller ikke den har jeg tid til å holde helt ajour når det gjelder nyanskaffelser. Og å registrere alle bøkene jeg har fra før, kan jeg visst bare glemme. Det tar altfor lang tid, selv med strekkodeleser, fordi mange av opplysningene jeg vil ha med, uansett må tilføyes manuelt.